Tumgik
#verdier
jeanfrancoisrey · 6 months
Text
Tumblr media
Jeune Verdier à la plage…
74 notes · View notes
abridurif · 1 month
Text
Passé le pont, les fantômes vinrent à ma rencontre. C’est ce que nous avons fait cette année : nous avons passé le pont, et nous sommes tous encore ici, mais les fantômes, il s’en trouve toujours, ne nous sont pas hostiles. Il n’y a que les hommes de pouvoir et les hommes d’Église, les hommes habilités à jeter des ponts, pour penser que les fantômes sont des ennemis. Pour nous qui franchissons ces ponts, et ce faisant décidons de laisser venir les âmes errantes à notre rencontre, ce sont des présences apaisantes, ils sont notre devenir. Ils sont ailleurs, nous sommes ici, demain ce sera l’inverse, quelle importance ? Chaque jour des arbres tombent et des ponts sont coupés. Restent lumière, vent, pierres, sable et odeurs d’ailleurs, restent nos vies inquiètes et nos élans joyeux. Nous vivons dans des ruines et avec des fantômes, des matières mortes, des matériaux vivants, des événements violents dont nous ne savons plus s’ils ont eu lieu ou non, et, restons pascaliens : nous ne sommes pas au présent ; mais si le présent est un lieu, où sommes-nous alors, puisqu’il nous est impossible d’être partout comme d’être nulle part ? Nous sommes là où notre présence fait advenir le monde, nous sommes pleins d’allant et de simples projets, nous sommes vivants, nous campons sur les rives et parlons aux fantômes, et quelque chose dans l’air, les histoires qu’on raconte, nous rend tout à la fois modestes et invincibles. Car notre besoin d’installer quelque part sur la terre ce que l’on a rêvé ne connaît pas de fin. Mathieu Riboulet, Nous campons sur les rives, Lagrasse, 7-11 août 2017, Éditions Verdier, 2018
3 notes · View notes
ouarmy · 11 months
Text
Tumblr media
Couple of Greenfinch commission 🌱
7 notes · View notes
bondebarras · 1 year
Text
One book a day...
Tumblr media
“ C’était douloureux mais de lettres en dossiers, de tiroirs en armoires, j’ai lu, rangé, jeté, parfois conservé, remonté calmement le fil de tout un tas d’histoires et découvert que, pour la plupart, elles n’étaient pas toujours aussi tragiques que ce qu’on m’avait raconté. Ils avaient eu des vies difficiles, certes, marquées dans l’enfance, et ça n’était vraiment pas rien, par la guerre. Ils avaient manqué de tout puis travaillé, acheté des voitures, de bonnes moquettes, des linos en promo, des Tupperware, des fours, des livres, des vélos et des machines à laver, entretenu vaguement quelques hobbies, laissé leur porte ouverte et accueilli des étrangers, perdu leurs parents très tôt, rencontré des difficultés, subi inlassablement des choses qui ne leur convenaient pas et marché globalement complètement à côté de leur destin, croyant, comme tous les gens d’origine modeste de leur génération, n’avoir aucun choix en la matière. Ils s’étaient beaucoup fait de mal mais dans l’ensemble, ils étaient restés d’accord sur l’essentiel. Ils nous avaient aimés, poussés, et compte tenu des circonstances, on pouvait dire qu’ils avaient fait de leur mieux.”
7 notes · View notes
moulin-girault · 1 year
Text
À la cantine du moulin
2 notes · View notes
guilbertjj · 2 years
Photo
Tumblr media
                                            L’arrivée du verdier
2 notes · View notes
opplevkambodsja · 11 months
Text
Damene på toppen
Tumblr media
Om lag midt mellom byene Kampong Thom og Kampong Cham ligger en interessant tempelduo: Phnom Srey og Phnom Bros. Eller, kvinnehøyden og mannshøyden.
Disse to ligger vakkert til ved siden av veien mellom disse to byene nord for Phnom Penh.
Den laveste og største høyden har et par praktfulle hvite templer, en stor vernestatue av en demiguddom og mindre altere og åndehus. I tillegg kommer et buddhistkloster.
Tumblr media
Dette er Phnom Bros-tempelet. Rundt en kilometer i luftlinje nord for denne høyden, ligger Phnom Srey. Som inneholder et lite hvitt tempel, et par altere og en veldig fin utsikt til jordbruksland, skog og andre høyder i et småkupert terreng. Samt små sittebenker med plass til et par og kanskje en anstand.
Kørka menn og grepa kvinnfolk
Historien om disse to høydene handler sjølsagt om forholdet mellom menn og kvinner i khmer-kulturen. Den er i korthet at en gruppe menn utfordret en gruppe kvinner om privilegiet å kunne akseptere eller avslå et tilbud om ekteskap bare skulle ligge hos kvinnen og hennes familie.
For å avgjøre denne tvisten, så skulle begge grupper bygge den høyeste høyden gjennom en dags og en natts arbeid. Den som bygde høyest, ville vinne retten til å avgjøre et tilbud om ekteskap. Som en del av byggeprosjektet hos kvinnene ble det også bygd et digert bål, som de tente opp utpå natta.
Lyset fra dette bålet var så sterkt at mannegruppa trodde soloppgang var kommet, og de tok seg en lang pause på øret før konkurransen skulle avgjøres. Kvinnegruppa fortsatte sjølsagt høydebyggingen til sola rant for alvor. Og deres høyde ble også den den høyeste.
Derfor er det khmer-kvinner og deres familie som har det avgjørende ordet om et tilbud om ekteskap skal aksepteres eller ei. Også i dag.
Tumblr media
Ikke lett adgang, sånn eller slik
Både omfang og poengtering av historien er litt avhengig av forteller og publikum. Er det et stort innslag av kvinner i en turistgruppe/besøkende, så poengteres det sjølsagt at historien viser at kvinner er smartere enn menn. Og det er snakk om en rettighet, ikke et privilegium.
Det skal også sies at romanse, kur, forlovelse og ekteskap er et omfattende prosjekt for de fleste khmer-familier. Som involverer hele familien fra tidlig i forholdet, og kan ta sin tid om alle tradisjoner, skikker og riter skal oppfylles. Den siste "forhandlingen" før et forslag om ekteskap aksepteres og en forlovelse inngåes, involverer for eksempel representanter for både familie og venner av begge parter. Og ordførende forhandler på vegne av khmer-kvinna er ofte en kvinne i hennes familie.
Det speiles også i adgangen til Phnom Srey-tempelhøyden.
Besøk til Phnom Bros er en enkel bilvei rett inn på en parkeringsplass innenfor tempelgjerdet. Adkomst til Phnom Srey er en delvis brolagt vei ned i et lite dalføre mellom Phnom Bros og Phnom Srey, og så 308 trappetrinn strak opp fra foten av høyden til toppen. Med pauseplasser lagt inn.
Jeg ble i sin tid fortalt at menn ikke kan besøke Phnom Srey som en gruppe, men vi kan gå aleine eller sammen med kvinner. Siden tempelet på toppen er åpen for offer til åndene for et godt forhold og et godt ekteskap, er det en type åndelig romantikk tilknyttet stedet.
Det er også mulig å bringe offer og bønner og be om hjelp til/innsikt i valg av livspartner.
Antagelig verdt å tråkke opp 308 trappetrinn for en god slik en.
Tumblr media
Verdt et besøk
I tillegg til innsikten i og forståelsen av samlivsriter og kjønnsroller i khmer-kulturen, er dette tvillingkomplekset verdt et besøk også for en pause på reisen, eller en lunsj. Det er små boder som selger gatemat og drikke, og noen små kattefamilier som gjerne innynder seg for selskap.
Av og til vil også den lille munkekontigenten være tilstede. Av og til for prøve ut engelsken sin, eller for å utveksle en forbønn mot et offer til tempelet.
Tumblr media
Og sjølsagt er det også de evinnelige maqacue-apekattene som gjerne har tilhold i templene i hele sør- og østasia. De er frekke, ikke bare snille og jakter konstant på mat. Som de fint kan finne på å stjele fra besøkende som ikke følger med.
0 notes
thomas-querqy · 2 years
Video
youtube
Stern 111 écrit par Lutz Seiler
0 notes
avidex · 2 years
Photo
Tumblr media Tumblr media
Aude, 9 mars 2021
Verdier d’europe
Oiseau commun et peu connu, qu’on entend souvent mais ne voit pas si fréquemment
0 notes
nobrashfestivity · 4 months
Text
Tumblr media
Fabienne Verdier
ETUDE II MARGARETA 2011 Ink, Pigments and Varnish on Canvas Dimensions: 85 × 111 cm © 2014 Fabienne Verdier
431 notes · View notes
disease · 2 months
Text
Tumblr media
"WALKING / PAINTING" SOLO N°01 FABIENNE VERDIER // 2013 [acrylic on paper laid on aluminum | 200 x 134 cm.]
150 notes · View notes
abstrakshun · 11 months
Text
Tumblr media
Fabienne Verdier (French, b.1962)
Journées radieuses - 2022
more on abstrakshun
307 notes · View notes
moneyisnobject · 7 months
Text
Tumblr media Tumblr media Tumblr media Tumblr media Tumblr media Tumblr media Tumblr media
Perini Navi's 'Art Explorer,'
Commissioned by Art Explora, it's the world's largest sailing catamaran, with a length of 46.5 meters, a width of 17.30 meters, and a 50-meter mast.
The flybridge will host virtual exhibitions, while the central part will house the gallery for the inaugural digital exhibition 'Icons' on women in the Mediterranean.
On the roof of the deckhouse, have been installed 65 square meters of solar panels, allowing an instantaneous production of 12 kW and a total energy accumulation of more than 200 kW each day.
The design is by Axel de Beaufort and Guillaume Verdier. 
66 notes · View notes
bondebarras · 1 year
Text
One book a day...
Tumblr media
“  La génération de Yoshirô croyait qu’il y avait une manière correcte d’éplucher une orange, ou qu’il fallait utiliser une cuillère spéciale pour les pamplemousses, bref, qu’on devait respecter certaines règles quand on mange un fruit. Elle croyait qu’en unifiant et en ritualisant ces bonnes manières, les cellules neutraliseraient le signal d’alarme déclenché par l’acidité. Mais ces astuces tout juste bonnes à berner les mômes ne pouvaient pas tromper la génération de Mumei. Quelle que soit leur façon de manger, le signal caché dans le fruit se mettait immanquablement à retentir. Difficultés à respirer avec le kiwi, langue engourdie au contact du jus de citron... D’ailleurs, les fruits n’étaient pas seuls en cause. Les épinards provoquaient des brûlures d’estomac, et les champignons, des vertiges. Mumei ne pouvait pas oublier une seule seconde que les aliments sont dangereux.”
5 notes · View notes
moulin-girault · 1 year
Text
2 notes · View notes
frenchcurious · 9 days
Text
Tumblr media
Fabienne Verdier (née en 1962) Tectonique, 2017. - source Aguttes.
19 notes · View notes