#nei ikke egentlig | Explore Tumblr Posts and Blogs

bridgetotheotherside · 7 months

Text

Inntar Rådhusteatret i Ski: – Drikk gjerne litt før du kommer

Østlandets Blad, 29.09.2023 [$] [video]

Ylvis spiller akkurat nå inn sitt nye tv-show i Rådhusteatret i Ski. ØB tok en prat med gutta underveis i øvingene. Se videointervju øverst i artikkelen, og le deg gjennom vårt møte med artistene.

SKI: Denne høsten har Ylvis inntatt, eller skal vi kanskje si invadert, Rådhusteatret i Ski. Der skal de spille inn ti show for TV 2. Disse programmene skal vises på TV 2 til våren.

Allerede tidlig i mars ble Rand og de andre på Rådhusteatret kontaktet av Concord tv som står bak produksjonen. Etter en omvisning i teateret i Ski, ble valget tatt og til høsten kommer brødrene, sammen med et stort crew, til Ski for å lage TV-underholdning.

Til sammen 4750 publikummere kan få med seg disse innspillingene før det skal strømmes og kringkastes til våren.

Men hvorfor akkurat Ski? Det kommer vi nærmere tilbake til.

Men hva er konseptet?

ØB spør Bård og Vegard Ylvisåker om de kan forklare hva konseptet er.

– Det lurer vi også på. Vi prøver å finne ut av det, sier de to tørrvittig, for de fortsetter med konseptbeskrivelsen.

– Det er kort fortalt et slags musikkvissprogram, der jeg og Bård skal konkurrere mot hverandre. Vi får med oss en kjent gjest hver i hvert program, og den konstellasjonen med våre gjester blir to band, som skal oppstå i begynnelsen av programmet, og mot slutten stikker den denne av med gullplate, mens det andre badet oppløses og havner i rennesteinen, sier Vegard.

– Det gøye med programmet er at vi og de vet lite på forhånd. Det begynner med kostymer som vi aldri har sett før, og så er det rett ut på scenen og vi må finne på alt. Så det kan bli mye drit, sier Vegard.

Bård fortsetter:

– Dette er jo ikke Beat for Beat, men det er som vi liker å gjøre, nemlig å ta tak i et format og riste litt i det. Det er et musikkviss-format, men vi gjør det på vårt vis, sier han.

Publikum må nok forvente seg en del overraskelser. Ingenting er øvd inn på forhånd, og alt blir improvisert i studio.

– Vi må finne på mye der og da. Det blir et slags improbasert kvisshow med kjente gjester. Vi har hatt det veldig gøy og har laget en rekke innslag allerede. Det er en del latter, og vi håper det blir like gøy for seerne som for oss.

Bror mot bror

I brødrenes noe kreative beskrivelse av konseptet, tenker jeg vi bør videreformidle det som står i pressemeldinga fra TV2:

«Ylvis mot Ylvis» er tittelen på Bård og Vegard Ylvisåkers aller første programserie på TV 2. Det splitter nye programkonseptet beskrives av TV 2 som et humoristisk musikkprogram hvor Ylvis-brødrene leder hvert sitt kjendislag som skal konkurrere mot hverandre i elleville musikalske konkurranser. Ingenting er øvd inn på forhånd, alt blir improvisert i studio, så her kan absolutt alt skje.

Som programleder har Bård og Vegard fått med seg selveste Emilie Nicolas, som debuterer som programleder. Blant kjendisene som skal være med på moroa, finner vi Jakob Schøyen Andersen, Martha Leivestad, Calle Hellevang-Larsen, Natalie Bjerke Roland med flere.

Derfor valgte de Nordre Follo

ØB spør om hvorfor i all verden de endte opp med å velge Ski som innspillingssted.

– Det var internasjonalt press som førte oss hit. Folk i utlandet sier til oss: «You should try Ski, yeah». Vi liker jo å ligge litt foran. Oslo er en by i vekst, og snart er jo dette midt i sentrum av Oslo, så vi vil være først, sier de to med glimt i øyet.

ØB spør om de har hatt tid til å se seg om i «storbyen» Ski. Det har vært sparsommelig med det.

– Det har vært litt lite foreløpig, men vi har jo vært rundt i Ski før. Vi har kjørt rundt her i en elektrisk bil og skremt folk med toghorn en gang. Det er mange lettskremte folk i Ski. Ellers så har det vært en del pendling mellom kulturhuset og storsenteret. Jeg har kjøpt noen lamper her i lampebutikken, men de ble ødelagt begge to. Det var dårlig kvalitet. Det er sørgelig, sier Vegard.

– Har dere testa noen spisesteder, da?

– Nei, egentlig ikke. Vi så stedet No. 4, så jeg kunne tenke meg å spise der, men vi har så dårlig tid at vi har måttet spise sushi. Men den var god, sier Vegard.

Alltid videre

Ylvis-brødrene har holdt på med underholdning i 20 år. Men hvor finner de egentlig inspirasjonen fra og kreativiteten?

– Kreativitet er det mange som bruker mystisk men ofte er det misnøye. Det klør, og man er ikke fornøyd, så man ikke har det bra, så man setter seg f.eks. foran tv-en og tenker «alt er bare dritt. Det er dritt på tv. Jeg må lage noe som er bedre enn dette», og så prøver man, og så får man det ikke til., sier Bård.

– Vi har laget et talkshow på fem sesonger. Men så begynte vi å kjede oss, og måtte gjøre noe annet.

Ber folk ta seg en pinne og komme

Brødrene har en klar oppfordring til folk i Ski og omegn:

– Bortsett fra det åpenbare, som å respektere hverandre, «God damn it», bruk sikkerhetsbelte, puss tenner, ikke drikk for mye, selv om det er lov å ta seg en pinne ei ny og ne. Det må være lov å kose seg i Ski òg. Men kom og se på oss, for Guds skyld. For blir det skikkelig drit, blir det bare denne ene sesongen, så ikke gå glipp av det.

– Vi håper folk kommer med en respektløs energi. De kan rope, nesten ta med tomater men helst ikke, for det blir så grisete, men hvis du kommer, drikk deg gjerne litt opp på forhånd. Det løser voldsomt opp i stemningen, avslutter de.

De ansatte ved Rådhusteatret i Ski har ikke fått noen konkrete arbeidsoppgaver ennå, men skal i første omgang bare være verter for både crew og publikum. Selve innspillingene vil foregå i løpet av tre uker. Selskapet bak produksjonen har leid Rådhusteatret mandag og tirsdag i disse ukene. Det vil bli to innspillinger de fleste av disse dagene og nytt publikum til hver innspilling.

Dermed er det bare å glede seg til programmet er ferdig innspilt. Enn så lenge kan du ta turen og være publikum. Ønsker du ikke dette, får du vente til programmet er premiereklart en gang til våren.

#ylvis #bård ylvisåker #vegard ylvisåker #ylvis mot ylvis #rådhusteatret i ski #østlandets blad #interview #original text

16 notes · View notes

hanna-water · 6 months

Text

Ylvis-brødrene: − Det vi gjør sammen, er på grunn av ungene

Ylvisbrødrene konkurrerer alltid for å vinne. Begge ser frem til å bli bestefedre, men hvem av de to gleder seg til å miste håret?

Publisert: 19.11.2023

– Søskenrivalisering? Nei, det kjenner jeg meg ikke igjen i, sier Bård Ylvisåker (41) og legger tørt til: – Nå høres jeg helt kristen ut.

– Det er vel ganske normalt i en søskenflokk?

– Jeg husker at jeg slengte Bård i bakken en gang da jeg skulle prøve meg på karate eller noe sånt, bidrar storebror Vegard Ylvisåker (44).

– Men jeg tror ikke det var noe aggresjon involvert? spør lillebror.

– Nei, men mamma sa at det var en periode da vi bodde i Angola at vi var ganske i tottene på hverandre, men det jeg husker ikke, fortsetter Vegard. – Hvem har mest draget?

– Eh, hvordan måler man drag? parerer Bård.

– Hvis Bård ikke er med, får jeg masse oppmerksomhet, men hvis Bård er med ...

Storebroren lar kommentaren henge i luften.

Vil alltid vinne

VG besøker de to Ylvis-brødrene på Rådhusteateret i Ski utenfor Oslo. De er i siste fase av innspillingen av sin nye serie «Ylvis mot Ylvis» for TV 2 som fokuserer på nettopp konkurranse mellom de to, bror mot bror.

– Jeg vil jo alltid vinne uansett hvem jeg konkurrerer mot. For meg er det helt irrelevant at det er Vegard. Jeg skal knuse et annet menneske! Jeg vil bare vinne! slår Bård fast.

Info

Navn: Ylvis

Bak den populære duoen Ylvis finner vi de to brødrene:

Vegard Ylvisåker (44) er gift med Helene Helgesen Ylvisåker og sammen har de barna Emma, Mads og Daniel.

Bård Ylvisåker (41) er gift med Maria Lekva og de har barna Sofie, Nora og Jens.

De to er begge multitalenter og jobber som komikere, musikere, artister, programledere og -skapere.

Aktuelle med nytt musikalsk show på TV2 «Ylvis mot Ylvis». I serien konkurrerer brødrene mot hverandre, men sammen med en rekke kjendiser som får testet både sitt improvisatoriske og musikalske talent. Premieredatoen er satt til 16. januar.

– Men deres egne barn får vinne når dere spiller mot dem?

– Nei. Man må ikke jukse og la barna vinne, for da tar det gleden fra dem når de virkelig vinner, mener Vegard.

– Får de ikke mandel i julegrøten heller?

– Litt tilrettelegging har det nå vært opp igjennom, innrømmer begge.

– Hvem er mest hypokonder?

– Jeg går mer til legen, men det er mer kalkulert, tror Vegard.

– Ja! Du er mer man-fluete enn meg, sier en enig lillebror.

– Vi trodde ikke det kom noen

Det er over 20 år siden de to konkurranseglade brødrene hadde sitt gjennombrudd som Ylvis på en scene i Bergen. Etter det har karrierepilen stort sett pekt oppover med det uforglemmelige høydepunktet «What does the Fox say», låten som gjorde Ylvis til internasjonale stjerner. Den offisielle revevideoen er sett over en milliard ganger på YouTube.

Reven er også årsaken til at når brødrene skal hjem etter showinnspilling i Ski, så står det fans utenfor og venter.

– Vi har jo live publikum når vi spiller inn showet, men ...

Bård hvisker:

– Vi trodde ikke det kom noen, siden det er så langt utenfor Oslo.

– Men det kommer faktisk folk fra hele verden, forklarer Vegard, og brødrene forteller om en finsk dame som har sett alle showene, det kommer dansker og noen har til og med flydd helt fra Japan for å se sine idoler.

– Det er så rart, sier yngstebror.

– De er helt annerledes enn norske publikummere. Jeg får litt dårlig samvittighet. De har reist langt, ser et show som bare er på norsk, og så står de utenfor og venter og venter med gaver helt til vi kommer ut. Men det er jo også veldig hyggelig.

– Hvem fikk best karakterer på skolen?

– Jeg tror Bård fikk det. Jeg tror du hadde 4,8 i snitt og jeg hadde 4,5 eller noe sånt. Matten og fysikken dro meg voldsomt ned, sier Vegard.

– Vi gjorde ingenting på skolen, nikker Bård.

– Det er mye på grunn av Bård at jeg ikke gjorde det bedre på skolen. Han og kjæresten satt alltid og så på film og jeg bare – skulle vel egentlig ha lest lekser, meeeen kanskje skal jeg bare se en film først.

Grusomme ti år

Det kan virke som om alt de to brødrene tar i blir til gull, men er det noe de har gjort som de kunne ønske de ikke hadde gjort?

– Ja, det er det sikkert, men da må det være så dårlig at det er skadelig, og det kommer jeg ikke på. Faktisk dveler jeg ikke så mye over ting som gikk galt, for man lærer jo mye av det, mener Bård.

– Vi gjorde to omganger med «Ylvis goes philharmonic» helt i starten av 2000-tallet. Den første ble omtalt som en suksess. Den andre gangen tok vi litt lett på jobben, minnes Vegard. Del to ble nemlig slaktet.

– Men som Bård sier, vi dauet jo ikke av det.

– Ja, vi lærte at sånn går det når vi ikke forbereder oss godt nok. Så la oss aldri gjøre det igjen!

– Var det flaut?

– Det er mye som er flaut å se tilbake på, og derfor ser vi oss heller ikke så mye tilbake. De derre greiene med Trond Viggo ... Grusomt! De første ti årene av vår karriere var bare helt fæle. Men veldig lærerike, oppsummerer Bård.

– Hvem tåler mest alkohol?

– Jeg var nok litt røffere enn Vegard i ungdommen, innrømmer Bård.

– Kanskje fordi jeg hadde lappen. Jeg husker mamma og jeg kjørte innover mot Splinterneset i Volvoen og lette etter deg en morgen. Det har jeg et klart minne om. Var det ikke der dere hadde «Vinmonopolet» deres? ler Vegard.

– Den hjemmelagede kiwi-vinen, flirer lillebror.

Døden på nært hold

De to Ylvis-brødrene har røttene sine i Sogn, men vokste i tillegg opp i Bergen og i Afrika. Årsaken til Afrika-oppholdene, var sivilingeniør-pappa Hans Terjes arbeid for NORAD.

– Maputo i Mosambik husker jeg ikke særlig mye fra, men Angola husker jeg. Jeg har forstått i etterkant at foreldrene våre likte Maputo best, fordi det var Afrika på ordentlig. I Angola bodde vi bak en mur og med basseng og sånt. Men det var jo borgerkrig der og det var der jeg så mitt første døde menneske, forteller Bård.

– Vi var på vei til skolen og det hadde vært flom. Der lå det en fyr med ansiktet ned og fløt. Det var ingen oppstandelse rundt det, ingen som stoppet. Og jeg husker at jeg syntes det var veldig spesielt, nikker han.

– Jeg sto også ved siden av en fyr som ble siktet på med et ladd våpen. Det er også en rar følelse for et norsk barn. Det var ikke traumatiserende på noen måte for meg, men vi fikk nok opp øynene for at det fantes andre ting i verden enn sparkesykler.

Vegard er enig i at det har gitt brødrene en litt videre horisont enn om foreldrene hadde blitt hjemme i Sogndal. Fordi det rett og slett var farlig å gå ut, var de to brødrene «tvunget» til å tilbringe mye tid sammen. Det er noe av årsaken, tror de to, til at de fortsatt 30 år senere er i sync.

– Vi hadde bare tre videokassetter: «Weekend at Bernie’s», Monty Pythons «Life of Brian» og Harald Heide Steens «Gulasj» med ubåtkapteinen, Spantax-flygeren, Tyristsjef Johansen med flere. Og hvis man ser bort fra den første, er de to andre ganske definerende for humoren vår. Hadde det ligget noen andre videokassetter der, ville karrieren kanskje tatt en helt annen retning, sier Bård

– «Dis» for eksempel, himler Vegard.

– Hahaha, da hadde vi kanskje jobbet på regnskap, tror lillebroren.

– Hvem er den smarteste?

– Tradisjonelt sett, Vegard, skulle man kanskje tro, sier Bård.

– Neei, trekker storebroren på det.

– Men jeg scoret høyere enn ham på IQ-test, sier lillebror.

Gleder seg til å bli bestefar

Når det gjelder hvem som ble pappa først, er konkurransen avgjort for lenge siden. Bård ble pappa som 19-åring.

– Ja, den vant eller tapte jeg, sier Bård tørt.

– Den er veldig sur, flirer Vegard.

– Du kan si at mine barn har blitt veldig godt oppdratt i prevensjon. Da jeg var like gammel som min datter er nå, så hadde jeg en treåring.

Og storebroren fulgte etter ikke så lenge etter. I dag har Ylvis-brødrene tre barn hver fra 22 til 9 år.

– Men jeg gleder meg til å bli bestefar, sier Bård og storebror nikker enig.

– For da kan man fjerne hele oppdragelseselementet. Du trenger ikke lære dem at de må rydde opp etter seg selv, og dermed slipper du alt det maset og gnaget som man må ta med egne barn. Og så kan man levere dem tilbake til foreldrene etterpå, forklarer Bård.

– Er det et press dere nå har begynt å legge på de eldste barna?

– Nei, på ingen måte, sier Vegard.

– Og, jeg er ikke klar ennå! poengterer Bård og Vegard legger til:

– Om 20 år, kanskje?

– Hvem er den beste faren?

– Haha. Det er vanskelig å si. Vegards barn får mer luft enn mine, for han er mye bedre på å ta med ungene på telttur og sånt. Jeg synes det er så kjedelig, innrømmer Bård.

– Han tar sine med på kino, gliser Vegard, utropt til «Norges tøffeste kjendis 2022» etter å ha vunnet 71 grader nord.

Vemodig

– Jeg har ikke vært så flink til å ta ungene med på ting bestandig. Men jeg liker bedre større barn enn små. Og jo større de blir, jo bedre liker jeg dem. Og nå er de jo voksne og jeg kan snakke i telefonen med dem. Det synes jeg er supert. Og at jeg slipper å sitte på huk lenger. Vegard kan fortsatt leke med bøtte og spade på stranden, sier Bård.

– Ja, jo, det kan jeg. Men det er jo deilig at det er en litt utvikling i hva barna er opptatt av også. Yngstemannen min er 9 år og jeg merker at småbarnstingene forsvinner. Og jeg er ikke veldig melankolsk og sippete på det, men jeg tenker på det hvis jeg må bære ham inn i sin egen seng: Kanskje er dette en av de siste gangene jeg gjør dette, reflekterer Vegard.

– Og det er litt trist når man ser på gamle bilder av barna sine. De menneskene de var finnes jo ikke lenger. Fire år gamle Jens er borte. Det kan man jo bli litt vemodig av.

– Hvem er mest opptatt av håret?

– Jeg er opptatt av hår, fordi jeg har vanskelig hår, tror jeg, sier Vegard.

– Det deiligste er å være skallet. Jeg gleder meg til jeg mister håret, mener Bård.

– Nå har jeg knekt kraniet

Håret kan ha vært med å redde Vegard, som i sommer fikk en stein i hodet. Det kunne ha gått riktig ille.

– Jeg gjorde en dum ting, jeg prøvde å løsne en rot og jeg visste ikke at det lå en stein der som kunne falle rett ned.

Sammen med en kompis var han på telttur i sommer, og om morgenen våkner Vegard først og vil fyre opp et bål.

– Alt ble hvitt etter at jeg fikk steinen i hodet. Og jeg tenkte: Nå har jeg knekt kraniet. Hvis jeg hadde besvimt og blitt liggende der, så vet jeg ikke hvordan det ville gått. Kompisen min lå jo fortsatt og sov.

– Det hørtes ganske dramatisk ut?

– Ja, det var farlig, eller borderline farlig i alle fall. Jeg har arr over hele her, sier han og peker mot krøllene.

– Noe som for så vidt er tøft, det, mener lillebror.

– Men tenk om steinen hadde vært litt større, hvis det frie fallet hadde vært en meter lenger eller hvis jeg ikke hadde hatt lue på meg ... På grunn av luen slapp jeg å sy. Det ble et åpent sår som de kunne lime sammen og jeg gikk med lim oppi der en måned etterpå.

Men the show must go on – og etter at han hadde fått limt hodet, dro Vegard rett på konsert.

– Vi spilte masse partylåter hvor det var masse hopping og jeg kjente, neeeiii. Det kunne jeg ikke gjøre.

– Ganske gøy konsert, det der, nikker lillebror.

– Hvem er den rikeste?

– Det tror jeg er Vegard. Eller jeg tror i alle fall han kommer til å daue med mer penger enn meg, for jeg liker bedre å bruke penger enn han gjør, sier Bård.

– Det har jeg aldri gjort

Brødrene har turnert store deler av verden i en bransje som er kjent for både mye alkohol og narkotika. Har de noen gang vært fristet?

– Det er nok ingen av oss som var, eller er på, det kjøret der, forteller Bård.

– Jeg er mer bekymret for å virke for straight enn noe annet. Men det er veldig kjekt å kunne si til ungene med hevet hode: «Ikke prøv dop! Det har jeg aldri gjort – det er ikke nødvendig.»

– Det er det nok ikke alle foreldre som kan si ...

– Da må man bare lyve! sier Bård bestemt.

– Og vi sa: Alkohol. Vodka. Hahaha. Vi hørtes ut som to predikanter, ler Vegard.

– Men man trenger jo slett ikke være i underholdningsbransjen i dag for å komme i kontakt med hvitt pulver, poengterer Bård.

– Tenker veldig likt

De to har jobbet sammen i 20 år. Noe de synes har vært lite utfordrende, for de jobber jo også sammen med flere andre.

– Fordelen med å jobbe sammen er at vi tenker veldig likt og derfor kan hoppe over mye snakk, som man må ha med andre. Men det er klart, man kan ikke velge vekk familie, så man må få det til å funke. Du kan ikke bare tenke for en idiot. Han gidder jeg ikke jobbe med mer, forklarer Vegard.

– Vi gjør lite sammen privat. Det vi gjør sammen, er på grunn av ungene. Vi jobber jo sammen hele tiden, så det ville vært litt rart om vi skulle vært sammen privat også, mener Bård.

– Det er psykopater! utbryter Vegard og lillebror er enig.

– Nei, det skjønner ikke jeg heller at noen kan.

Publisert: 19.11.23 kl. 13:08 Oppdatert: 19.11.23 kl. 16:40

source: VG https://tinyurl.com/xyjyn8w3

#ready to be copied into your google translators 😉#Ylvis mot Ylvis #Vegard Ylvisaker #Bard Ylvisaker #Ylvis #interview #2023 #VG+

12 notes · View notes

kittyklok · 8 months

Note

Toki, någon fick reda på din sirapsgömma. Det finns några fler tomma flaskor än jag förväntade mig i lådan, var de åtminstone sockerfria?

Har du tagit hand om din glukos också?

@skwigelfskwisgaar

Hva??? Æsj, det var en hemmelighet!! Hva i helvete... Ja, de var sukkerfrie. Jeg sørget for.

Nei ikke ennå. Skwisgaar, du bekymrer deg så mye for glukosegreiene mine! Jeg synes det er veldig søtt av deg, men du kan roe deg ned. Egentlig!

(´ ∀ ` *)

#metalocalypse rp #toki wartooth #skwisgaar skwigelf #rp blog #ask blog #💀🐇

7 notes · View notes

firecroft · 2 years

Text

– Jeg gikk vanvittig i kjelleren

Bård og Vegard sier det er en selvfølge at lillebroren skulle være med på siste prosjekt. Bjarte Ylvisåker (33) har aldri følt seg bitter i brødrenes skygge – men det er spesielt en ting han angrer på.

VILDE HAUGEN

FREDRIK SOLSTAD (FOTO)

Publisert: 22.10.22 kl. 17:31

– For et års tid siden var jeg nok skuffet over meg selv. Men jeg ville nok ikke ha innrømt det dersom du spurte meg den gang, sier Bjarte Ylvisåker (33).

Ti år yngre enn sin eldste bror er han en solid attpåklatt i familien. Som lillebroren til humorduoen Bård (40) og Vegard Ylvisåker (43) er yngstemann i rekken mest kjent for å være ukjent.

– En gang de ble intervjuet av Rolling Stone, spurte journalisten hva jeg gjorde der sammen med dem. Jeg svarte at jeg var der for å få gratis mat, sier 33-åringen.

– Det var jo derfor vi tok deg med nå. Vi har synes synd på Bjarte lenge. Det var en slags barmhjertelighetsgreie, supplerer Bård Ylvisåker spøkefullt.

Til tross for hustrig oktobervind, er latteren løs og vitsefaktoren høy da VG møter samtlige av brødrene Ylvisåker. Den neste timen skal uttrykket «off the record»bli brukt gjentatte ganger – før det blir servert humorfylte historier som av ulike årsaker ikke egentlig egner seg på trykk.

Internasjonal suksess

Det er over 20 år siden Ylvis fikk sitt store gjennombrudd i Norge med «Ylvis – en kabaret». Fra 2011 til 2016 ledet Bård og Vegard programmet «I kveld med Ylvis», med komiker og «Ikke lov å le på hytta»-deltager Calle Hellevang-Larsen som sidekick.

Det var på dette talkshowet at musikkvideoen «The Fox (What Does the Fox Say?)» ble født. Stargate-låten tok verden med storm, og satte brødrene på det internasjonale kartet. I et nylig intervju fortalte Vegard blant annet om den surrealistiske Hollywood-opplevelsen som fulgte.

Det var også på «I kveld med Ylvis» at Bjarte Ylvisåker debuterte med «I Will Never Be a Star» året etter. I låten spøker han med at han aldri vil bli like profilert som sine eldre brødre – eller opptre på en stor scene.

Ironisk nok fremførte han låten både foran et fullsatt Oslo Spektrum – og for 30 000 publikummere i Slovakia.

– Å stå der å synge, med ganske tynn vokal, er teknisk vanskelig når du ikke har gjort det før. Det er det som er så fint med Bjarte. Han er alltid med på ting, uten å stille kritiske spørsmål, sier Bård.

– Burde takket nei

Nå, åtte år senere, gjør yngstemann i rekken et comeback i rampelyset i brødrenes nyeste påfunn, VGTV-serien «Ylvis i Sogn». På to uker skal de tre brødrene lage åtte nye hitlåter i sine forfedres trakter.

Bård omtaler det hele som en «horribelt dårlig idé».

– Jeg takket ja til noe vi absolutt burde takket nei til. Men vi var på et sted hvor det føltes digg å gjøre noe kjapt og ukontrollert, forteller han.

– Og så tar Bård denne ideen og foredler den på en måte bare han kan: Han gjør den enda verre, stemmer Vegard i.

For selv om de tre brødrene vokste opp i Bergen, er foreldrene opprinnelig fra Sogndal.

– Ideen kom ikke ut av det blå. Vi har alltid hatt et slags elsk/hat-forhold til Sogn. Dette var litt nærliggende, og det kunne bli noe annet enn vi hadde gjort tidligere, sier Bård.

Han dytter Bjarte i skulderen, og ber ham komme med et kult sitat til VG.

– Bjarte har ikke medietrening, vet du.

Men fra spøk til alvor: Bård og Vegard understreker i all seriøsitet at det var en selvfølge at Bjarte skulle være med på det nye konseptet.

– Vi har gjentatt det til det kjedsommelige, men da vi startet vår greie, var Bjarte tolv år gammel. Det var ikke naturlig at han skulle bli en del av hva vi fant på den gang. For utenforstående er det nok en stor endring at Bjarte er med nå. Men vi har jo kjent ham hele livet, sier Vegard.

Så tar alvoret slutt:

– Og nå tenkte vi at dette kan jo gå dårlig, så da er det fint å ha noen å skylde på, legger Bård til.

Attpåklatten Sigrid

Da Bjarte entret livene deres med tittelen «lillebror» i 1989, var det i en turkis barnevogn. At moren ikke var glad i rosa var et heldig sammentreff – de trodde nemlig at Bjarte skulle bli en jente.

– Han hadde jo ikke så mye å skimte med på ultralyden, da. Så vi kaller ham bare for onkel Sigrid, humrer Vegard.

Bjartes eksistens var ikke planlagt. Men den var på mange måter ønsket. Foreldrene Helga og Hans Terje har tilbrakt nærmere åtte år i Afrika til sammen – flere av dem med sønnene – og forsøkte også å adoptere fra Mosambik.

En nyinnført lov i landet forbød imidlertid adopsjon til andre land, forteller moren til VG.

– Vi var veldig klare for å få en til. Da måtte vi bare lage ham selv, sier hun på telefon fra Sogndal.

At deres to eldste sønner skulle bli internasjonalt anerkjent i sitt virke, lå ikke i kortene. Moren forteller at de riktignok støttet dem i ønsket om å prøve seg i «showbiz».

– De hadde studieplasser begge to, men vi ba dem vente. Det var litt skummelt. Men vi kjente jo Vegard og Bård så godt at vi visste at det bodde mye i dem når det gjaldt musikk og gjøgleri.

– Men vi trodde ærlig talt det ville bli et lite blaff, og at de skulle begynne å studere etterpå når de hadde hatt moroa si.

Yngstemann i flokken har delt brødrenes interesse for musikk og teater siden barndommen. Som 13-åring spilte han i en oppsetning av «I Blanke Messingen» i Bergen.

I voksen alder har Bjarte Ylvisåker imidlertid gått andre veier enn sine kjendisbrødre.

– Jeg vil si at vi har et ganske normalt søskenforhold. Det har ikke vært et aktivt valg å ikke være med på det Bård og Vegard gjør. Men jeg er opptatt av at det skal være naturlig. Det er selvsagt gøy å få være med på ting som dette, men jeg har ikke gjort noe for å fortjene det, konstaterer han.

Røverhistoriene fra ungdommen er mange. Som da Vegard mistet busskortet og hevdet han ble ranet av frykt for å få kjeft.

– Den løgnen bare ballet på seg. Å krasje bilen var ingenting i forhold, sier Vegard med en latter.

For med Bjartes ankomst i familien fulgte også innkjøp av ny familiebil – som senere møtte sin undergang takket være en katt, en skrent og et dårlig håndbrekk.

– Vegard totalvraket bilen som 19-åring fordi han måtte ut og klappe en rar katt. Det er den dårligste unnskyldningen noensinne, hevder Bjarte.

– Men dette ble veldig skjevt. Jeg har også gjort mange feil opp igjennom årene, konkluderer Bård.

Det var riktignok Bjarte som ga foreldrene mest hodepine, ifølge Bård og Vegard.

– Bjarte var nok mer bortskjemt enn oss, på godt og vondt.

Takket være sine eldre brødre, lærte Bjarte seg tidlig å ta igjen, sier moren.

– Bjarte hadde et større temperament enn Bård og Vegard. Men han hadde to storebrødre som blandet seg inn, og beskyttet ham. Bjarte lærte seg å svare som en tiåring da han var fem.

Karrieredrømmen som brast

33-åringen er for tiden ansatt i bedriften Splay Norge, og jobber med video og branded entertainment. Veien til en karriere han trives i, har imidlertid vært kronglete.

– Jeg har aldri hatt noen sånn følelse av at «dette skal jeg bli». For meg har det handlet om å skyte fra hoften og satse på at det går fint.

Ønsket om å bli helikopterpilot førte ham imidlertid til USA i begynnelsen av tyveårene. I fem år tok Bjarte omfattende studier for å realisere drømmen.

– Jeg måtte konvertere pilotutdannelsen til norsk lovgivning da jeg kom hjem. For å gjøre en lang historie kort, viste det seg å være mer komplisert enn jeg trodde, forteller han.

Storbritannias Brexit skulle også stikke kjepper i helikopterrotoren. Bjarte tok fjernstudier i England, da skolen mistet retten til å utdanne utenlandske studenter.

– Da gikk jeg vanvittig i kjelleren, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Å skulle begynne på samme utdannelse for tredje gang, det satt så langt inne, forteller han.

Bjarte innrømmer at det noen ganger har vært vanskelig ikke å sammenligne seg selv med sine eldre brødre.

– Det er vanskelig å komme unna. De har gjort det jævlig bra med mange ting, mens jeg satt med en feilet utdannelse i kassen på KIWI. Men det er ingenting annet enn hvis du har en bror som er lege for eksempel. Det spiller ingen rolle hva grunnlaget for den andre personens suksess er.

– Og det handler jo ikke om at jeg har vært misunnelig og ikke unner dem noe. Det er mer fordi jeg var skuffet over egen prestasjon.

– Du har vært skuffet over deg selv?

– Hadde du spurt meg for ett år siden, hadde jeg neppe sagt ja.

– Men jeg hadde nok tenkt det selv, sier Bjarte.

Han har aldri følt på bitterhet overfor brødrenes suksess.

– Det har aldri vært noe sånn «faen ta de». Om jeg har vært misunnelig, har jeg i så fall tenkt at ting de gjør virker fett og at jeg også vil gjøre det. Men så har jeg jo ikke gjort en innsats for å få det til å skje.

33-åringen mener på ingen måte at han matcher brødrenes talenter når det kommer til musikk, komedie og TV. Men noen ganger kan han kjenne på anger over fortiden.

– Det er irriterende å vite at man har hatt potensialet til å gjøre noe bra, og så har det bare kokt ut i kålen. Det er mange grunner man kan skylde på for at ting har blitt som de har blitt, men til syvende og sist koker det ned til avgjørelser jeg har tatt, sier Bjarte.

– Og det å vite at man ikke alltid har tatt optimale avgjørelser i livet er jo lite fett.

I dag er perspektivet annerledes. En ny jobb som utfordrer ham, tror Bjarte har mye av æren.

– Jeg kommer nok aldri til å jobbe som helikopterpilot. Men om jeg får råd til det, vil jeg i hvert fall få tatt lappen i Norge også.

«Den ukjente broren»

Merkelappen «den ukjente broren» har fulgt Bjarte siden tenårene. For ham har brødrenes suksess blitt en lakmustest som skiller venner fra bekjente.

– Enten er jeg bare Bjarte, eller så er jeg «broren til Ylvis». Og det er jo greit det, men noen ganger tenker jeg at «ok, skal vi gå gjennom denne runddansen nå igjen?».

– Mest tenker jeg at de er jo ikke SÅ interessante. Han ene skylder meg penger på Vipps, liksom.

Sjargongen mellom de tre er tydelig preget av humor, selvironi og god gammeldags erting. Bjarte sparer ikke på kruttet da han får spørsmål om brødrenes mest irriterende egenskaper.

– Jeg føler at Bård slipper lett unna med ting. Det er utrolig irriterende at han kan parkere hvor som helst uten å få en bot. Og Vegard har en tendens til å krangle på alt jeg sier. Alle påstander jeg kommer med, skal faktasjekkes.

– Men jeg stoler jo ikke på noen, så det er ikke så rart, protesterer Vegard.

Selv om lovordene tar lengre tid å hente frem, dukker de også opp med litt innsats:

– Hvis det er en ting jeg beundrer med dem, så er det kanskje arbeidskapasiteten og den viljen de har til å kverne på ting til det er ferdig. Jeg tror få personer forstår det aspektet ved det Bård og Vegard driver på med, sier Bjarte.

Han mener han har tjent godt på å være brødrene til Bård og Vegard.

– Det har gitt meg mange kule opplevelser.

Som da han kappkjørte med filmregissøren Harald Zwart nedover Sunset Boulevard – med Zwarts kone Veslemøy i passasjersetet.

– Jeg bodde i Portland, og fikk komme for å henge med Bård og Vegard i L.A. Vi bodde hos Harald, og skulle ut og spise middag sammen med dem. Da spurte han om jeg ville ta med Veslemøy og kjøre Porschen hans, forteller Bjarte.

– Så møtes vi i et lyskryss, og jeg bruser motoren min litt på kødd. Så gjør han plutselig det samme. Å dragrace mot Harald Zwart i hans egen Porsche er nok en opplevelse jeg aldri vil få igjen.

Møtte kjæresten på premierefest

Storebrødrenes invitasjon til en premierefest for «Ex On The Beach» viste seg også å være en fulltreffer. Det var nemlig her Bjarte traff YouTuberen Cornelia Thorsen.

– Det var hun som tok initiativ til å bli bedre kjent. Jeg er veldig pysete på slike ting, forteller Bjarte.

Paret har vært samboere i over tre år, og har en hund sammen. 33-åringen omtaler seg selv om veldig hjemmekjær.

– Jeg blir fort sliten av sosiale settinger, og trives godt hjemme. Der er Cornelia ganske lik meg. Det høres teit ut, men vi er glade i å dra hjem tidlig, sier han.

– Men vi er også ulike på mange områder. Hun er mye mer varm og omsorgsfull enn meg. Jeg bryr meg jo om meg og mine, men jeg er kanskje ikke så god til å vise det.

Bjarte ønsker imidlertid ikke å gå i Bård og Vegards fotspor når det gjelder å stifte familie.

– Jeg tror rett og slett at jeg er for egoistisk til å ville ha barn. Jeg ble tidlig onkel, og har alltid likt barn – men jeg har også likt å trekke meg tilbake når jeg blir lei.

Storebrødrene håper Bjarte forblir i rollen som «onkel Sigrid». De omtaler ham som en mye kulere onkel enn dem selv.

– Ingen har noen gang blitt kulere av å få barn. Og så er det ganske fett at han kan fly helikopter, da, innrømmer Vegard.

– Men etter hvert som Bjarte har fått seg fast jobb og dame, så har han jo blitt mindre fet. Jeg håper han ikke blir for streit, legger Bård til.

Selv har han vært sammen med kona Maria siden han var 15.

– Jeg har jo aldri vært singel, så om jeg kunne blitt kul, får vi aldri vite.

«Dritten i midten»

Bjarte kan beskrives som en hybrid av sine brødre. «Dritten i midten», som de kaller ham – men med et smittende vesen og godt humør.

– Jeg tror nok Bjarte ligner mer på meg i kraft av at man ikke kan ligne så mye på Vegard. Vegard er sin egen fyr, og Bjarte og jeg prøver kanskje å passe mer inn i verden, sier Bård – til latter fra de to andre.

Minstemann selv er enig i at han er en god blanding av de to.

– Bård er veldig karismatisk, vittig og «likandes». Vegard er mer musikalsk, men også analytisk og nerdete. Det er et trekk som går igjen hos oss alle tre. Vi liker å snakke om ting som ingen andre bryr seg om, forteller Bjarte.

Påstanden blir senere bevist da en forbipasserende hund gjør sitt fornødne rett ved siden av, og intervjuspørsmål må vike for en diskusjon om hunders evolusjon og overlevelsesevne.

– Nå sporet vi veldig av her. Hvordan gikk det egentlig i Sogn?

– Det ble jo noe, da. Vi tenkte at enten ble det bra, eller så ble det morsomt. Folk får jo se hvordan det går som det går, svarer Bjarte.

– Vi sov jo ikke et sekund på de ukene, men det er jo dette vi elsker å holde på med, å sitte og jazze og lage noe ut av ingenting, supplerer Bård.

– Dere har lagt åtte låter på kort tid. Ble dere fornøyde med resultatet?

– Noen av låtene fortjener i hvert fall å finnes. Om folk kjøper konseptet og synes det er hyggelig å være med til Sogn, gjenstår å se. Det er narsissistisk å tenke at folk skal sitte å være interessert i vår prosess, sier Vegard.

– Men det var ekte, da. Vi har ikke gjort oss til eller planlagt ting som vi vanligvis gjør, og det var litt gøy.

Alle tre er unisont enige i spesielt en ting: Jo mindre publikumet blir, jo verre føles det å opptre.

– I en av episodene er vi på et eldrehjem. Det eneste jeg klarer å tenke mens vi står der, og Bjarte roper ut: «Er det noen her som liker Trap/EDM?», er at dette er en stor feilbooking, utbryter Vegard.

– Men det var også veldig morsomt, da.

Ylvis har ingen planer om å trappe ned med det første.

– Vi tre er ganske like på at vi aldri kommer til å kjede oss i livet. Uansett hva vi finner på, blir det interessant, sier Vegard.

Og lillebror? Han tar ting som det kommer.

– Om jeg får flere muligheter til å være med på noe kult, er jeg jo selvsagt med, men jeg har ingenting planlagt. Jeg lar meg ikke stresse av å tenke på fremtiden.

#ylvis #firecroft upload #vegard ylvisåker #bård ylvisåker #bjarte ylvisåker #ylvis 2022 #vg article #october 2022

19 notes · View notes

gategods · 2 months

Text

Et artig funn! Ligger gjemt under gangtrafikken mellom steinhellene, ganske åpenlyst og likevel diskret. Det er lett å bare ture over og forbi, men om man nærmer seg fra riktige vinkel, spretter denne kvartetten til syne med sin distinkte dynamikk, en iøynefallende mise-en-scene. Disse er ujålete, lojal bytravere. Har nok sett sine beste år, men sitter nå likevel her og gjør sine jobber innbitt.

Men hvem er egentlig disse som går gatelangs? Hvem er det som bare turer over og forbi? Ja, se her. Her er en type, stilren ullfrakk, et hastig ganglag, små runde briller liksom den kyniske bokføreren i en gammel noir. Men hvorfor er støvlene hans så avfeldige? Blåste han alle pengene på frakken? Og der er Fru Plastpose med sin angivelige Schnauzer, uklart hvem av dem som går tur med den andre. Kanskje er ikke alt som det ser ut. Tre ungdommer med innadvendte blikk, tilfeldige frisyrer. Livene de ikke enda har levd skrevet i ansiktene, og som braille med kviser i nakkene. Det er disse som rasker av gårde over underverdenen.

Og der er den gule SUV-en igjen. Den står alltid parkert i gatene her, jeg ser den kjørende av og til. Den er en slående bil, det er meningen den skal være slående. Er han ikke redd for å bli gjenkjent? Er han ikke redd for at hver eneste beboer i nabolaget skal tenke "der er han med den fryktelig gule bilen igjen" hver eneste gang han kjører forbi? For alltid gjenkjent hvor enn han drar, umulig for ham å forsvinne. Er det ikke derfor, dypest sett, folk er ute på gatene, for å forsvinne?

Kanskje er han en av disse raske tenkerne. Disse som aldri stopper, men som bare reagerer og fortsetter, reagerer og fortsetter, reagerer og fortsetter i det uendelige, liksom trappetroll. De lever trygt i sine bobler, og derfor trenger de aldri forholde seg til virkeligheten. "Virkeligheten?", kan de til og med komme til å si. "Hva er vel den?" For disse ustanselige bobletrappetrollmenneskene er ingenting egentlig virkelig. Andre synsvinkler, andre opplevelser, andre oppfatninger -- de er alle som oppdiktede historier å regne, kulisser og etterapinger, skygger på en vegg.

Hvem er disse gatemenneskene? Kanskje spør de seg selv nettopp dette når de ser meg gå forbi, lutende, blank i øynene, et retningsløst ganglag som røper min flyktige selvfølelse. "Der går han ned Ullevålsveien igjen", tenker de kanskje. "Har han et jevnlig ærend der nede?", kanskje de tenker. Men nei, sannheten er kun den at jeg liker å gå ned Ullevålsveien. Jeg liker gå ned Ullevålsveien like mye som jeg misliker gå opp den. Jeg vet ikke hvorfor den har denne effekten. Sannsynligvis har det med bakkens vinkel å gjøre, en mild oppfordring når man går den nedover, et steilt hinder når man går den oppover.

Det er flere gode kumlokk i Ullevålsveien. Men det er sjelden derfor jeg går der. Hvorfor går man der man går? Noen ganger følger man sine innfall slik man følger en engasjert hund i bånd. Den er en kjent øvelse i psykogeografi å følge sine innskytelser fra gate til gate. Visse psykogeografiske samfunn organiserer sammenkomster der deltakerne velger sine ruter basert på et forutbestemt mønster, slik at flanøren ikke selv bestemmer om hun skal ta til høyre, venstre, eller fortsette rett frem. Til slutt ender de opp helt ukjente steder, helt på slump.

Andre igjen lar terningkast bestemme sin rute. Eller vindens retning, lyder, lukter, sin egen magefølelse. Alle er de ting de selv ikke bestemmer. Dermed blir de kastet frem og tilbake av skjebnen selv liksom en spore på vinden. Det er en særegen tilfredsstillelse i det å gi seg hen til en forutbestemt sti.

0 notes

aviolentday · 2 months

Text

Hun var hjemme.

Her, hjemme. Vi koset oss i senga vår, litt lengre enn før. Hadde frokost, i kjøkkenet uten lyset. Det var mørkt om morgen. Hun elsker jo mørket, så slo vi ikke på lampene. Hun satt i stolen og så på meg mens jeg spiste, uten ord. Etterpå leste vi. Fingertuppene hennes gjennom linjene i boka mi. Hun var hjemme, og så forlot hun.

Nå klarer jeg meg selvstendig. Pusser tennene og vasker opp, ser på nyhetene og hører på disse ropende måkene ute. Men jeg liker det ikke nå. Jeg liker ingentig uten henne. Det høres ut som de roper for henne. Jeg åpner vinduet og roper også. En patetisk skrik. De ser på meg, vilde øyene og blodige nebbene, helt stille. Da hvisker jeg beklager og stenger vinduet.

Jeg setter en ny trådbunt i symaskinen og fortsetter med kjolen. Den er svart, med lange ermer. Tråden er rød. Den står frem på stoffet, rundt hullene, mellom rynkene.

Det ringer telefon på bordet. Faren min. Kanskje vil han spørre meg når jeg skal besøke mora og ham. Jeg har egentlig kjøpt togbillett for fredag. Men jeg kan ikke ta det nå. Selvfølgelig kan jeg ikke det. Hun kan ikke komme hjem og oppdage det at jeg er borte. Da må jeg bli igjen her. Jeg tar ikke opp telefonen. Lar den være. Faren slutter å ringe. Fint. Nei.

Det gjør vondt. Nå ser jeg – jeg blør. Nåla har gikk inni fingertuppen min. Blodet er enda rødere enn tråden. Mørk blod. Jeg stikker fingeren i munnen. Suger og hører på måkene ute. Nå ler de, og jeg hvisker. Forgi meg, unnskyld, unnskyld.

0 notes

trekkspell-sverre · 3 months

Text

TJA TIL EU

Det synes å være nå pågående enorme politiske brytninger i EU. Den engelske Brexitprosessen er det.

I 1994 ble vi velgere i Norge utfordret til ny folkeavstemning om forholdet til Europa. Den Europeiske Union (EU) var da blitt utviklet fra handels konseptet til EF som var markedøkonomisk , til en byråkratisk union med diverse stater.

Vi eldre husker folkeavstemningen i 1972 om Fellesmarkedet i Europa (EF). Dengang var det også handel og økonomi det handlet om, samt etnisitet. Et knapt flertall på omlag 52 % stemte NEI TIL EEC dengang. Norge hadde keynsiansk blandingsøkonomi som tillot en kontrollert markedsøkonomi samtidig som at staten var monopol kapitalist. Velferdssamfunnet i Norge er et godt samfunn. Fordelingen fra statens (BNP) finanskasse ble valgte politikeres budsjettpolitikk. Arbeidsløsheten har vært en stor utfordring i Norge i lengre tid, samt velferd for syke og vanskeligstilte, og sosialpolitiske organisasjoner arbeidet intenst og hardt for sosiale reformer allerede fra 1968, to år etter at retten til folketrygd var innført.

Men etter 1994 hadde EU-administrasjonen i Belgia (Brüssel) blitt sterkt byråkratisert ved at offentlige etater i de ulike stater, skulle samarbeide interkontinentalt i Europa, som en føderal union. Dette føderale Europa ble forsøkt avbyråkratisert ved subsidaritetsprinsippet, men engelskmennene ble misfornøyde med unionen, og Brexit ble en endring i Storbritannias relasjon til EU i 2016. EU-konseptet er endret til et byråkratisk «diktatur», noe mange er i mot.

Men i 2018 og -19 er det fortsatt markedsliberalistisk blågrønn regjering i Norge. Det innebærer alt til salgs. Men det krever at det finnes varer og tjenester å selge til et kundemarked. En proteksjonistisk økonomi som NEI-landet Norge egentlig har, utelukker mange kunder fra nære nabo områder.

Det at Norge ikke er i den politiske EU-arena, er en ren politisk sak. Men økonomisk er Norge aktiv i relasjon til EU sine markeder via EØS-avtalen.EU er ikke bra lenger. Tyskland synes å være både økonomisk og politisk for dominerende. Brexit prosessen har overhøvlet de reelle eksistensielle problemer for EU. Storbritannia er nødt til å diskutere arebeidsinnvandringa fra øst europa, istedetfor å skjule den sosiale agenda ved å melde seg ut av EU. Storbritannia bør forbli i EU.

#lovecore #hearts #bg3 #aromantic #baldurs gate #EU

0 notes

ulvespill · 9 months

Text

Verdens første AI styrte robotstøvsuger har blitt annonsert!

Et steg nærmere SkyNet? Neida, joda, kanskje, men spennende er det!

Et steg nærmere SkyNet? Neida, joda, kanskje, men spennende er det! Hvorfor skriver vi om støvsugere? Nei si det, men akkurat denne nyheten var egentlig kjempe interessant for min del. Ikke bare fordi jeg elsker ny teknologi og hardware, men også fordi dette produktet spesifikt er styrt av en intelligent og avansert AI. Hvem gamer, film eller hardware- nerd synes ikke dette kunne ha vært av…

View On WordPress

#2023 #AI #Dreame #DreameBot L20 Ultra #Hardware #nyhetsartikkel #Robotstøvsuger

0 notes

bodoposten · 11 months

Text

Kan det bli for varmt til å jobbe?

Når Norge koker og svetten renner på serveringssteder, byggeplasser og kontor, dukker ofte spørsmålet opp om det er så varmt at arbeidstakerne kan gå hjem. Men kan det egentlig bli for varmt til å jobbe? – Nei, du kan ikke gå hjem fra jobb fordi det er hetebølge, sier Anne Sandtorp, HMS-rådgiver i Simployer. Spørsmålet om varme gir grunn til å gå hjem fra jobb, dukker med jevne mellomrom opp…

View On WordPress

#juss #simployer #sommer #været

0 notes

bedriftstips · 1 year

Text

Har du de gode ideene dine i skuffen?

Å drømme er enkelt. Å gjøre krever innsats. Skummelt kan det også være.

I hver eneste by og bygd sitter det noen som deg, som har en idé, et ønske om å drive for seg selv, en oppfinnelse - grunntanken om en egen bedrift.

For svært mange blir det bare med tanken. Det er det mange grunner til, man er redd for ikke og lykkes, man mangler kapital, vet ikke hvor man skal starte - eller man gidder rett og slett ikke.

Uansett årsak er det selvsagt helt i orden at man ikke setter ut i live et prosjekt som er så krevende som å starte eget firma. Det ER mye jobb, og det er en stor risiko for at det ikke går som man håper.

Men, her er tingen:

Det handler ikke egentlig om å starte eget firma.

Det handler om hva slags liv man ønsker å leve. Det viktigste man gjør for seg selv er å leve i øyeblikket, og å ta bevisste valg. Hva de valgene er er mindre viktig, det som betyr noe er at man ikke er som et løv i vinden som lar seg føre avgårde, men at man selv spiller hovedrollen i eget liv.

Det høres banalt og enkelt ut, men det er fort gjort å glemme. De fleste angrer mer på det de ikke gjorde, enn det de gjorde. På mange måter handler det om å finne ut hva som gir ditt liv mening, og hva, når du ser tilbake, du ville angret på at du ikke gjorde.

Tilbake til det å starte eget firma (selv om det gjelder alt annet i livet også).

Se for deg at du om 15 år skal se tilbake på livet ditt, og reflektere over hvor du er, hva du er fornøyd med og hva som ikke ble som det skulle. Vil du da angre på at du ikke startet bedriften du drømmer om?

Hvis svaret på spørsmålet er "nei" - kanskje rett og slett fordi du ønsker å prioritere tiden tid på annet - så er det ikke mer å tenke på. La ideene ligge i skuffen - eller del dem med noen som kanskje ønsker å sette dem ut i live.

Du kan klappe deg selv på skulderen - du har bevisst tatt en beslutning om IKKE å gjøre noe, fordi det er det beste for deg. Du reduserer sjansen betraktelig for at du skal se tilbake med anger på årene du har lagt bak deg!

Dersom du derimot tror at du VIL angre om 15 år på det du ikke gjør i dag - da vet du hva du har å gjøre:

Ta det første steget.

Det kan være å begynne og notere ned ideene dine, visjonen din for bedriften, det kan være å ta kontakt med kommunen og høre om de har gratis etablererkurs, eller med innovasjon Norge for å be om hjelp. Det kan være å snakke med noen du stoler på. Det viktigste er at du kommer i gang.

Når du deler opp oppgavene i så små oppgaver at hver av dem kan løses i løpet av en dag (eller timer, eller minutter) - da vil det straks være både mer motiverende og lettere å komme fremover.

Det er på tide å gjøre drømmene til virkelighet - jeg heier på deg!

#gründer #oppstartsbedrift #starte egen bedrift #etablering

1 note · View note

hobbersblog · 2 years

Text

Jeg har sett film: Kindergarten Cop (1990)

Schwarzeneggermaraton del 8

Kindergarten Cop (1990)

Plot: Arnold spiller en badass løs kanon purk som har dedikert mange år av karrieren til å få bura inn en skurk som har for vane å glippe ut av lovens klamme hender. Da de finner ut hvor skurkens kone, som stakk av med guttungen hans og tre millioner dollar, gjemmer seg, går Arnold og partneren, spilt av Pamela Reed, undercover. Når partneren får matforgiftning og ikke lenger kan stille som førskolelærer må Arnold steppe inn i rollen og, som amerikanerne sier, "hilarity ensues".

Er den noe bra, da? Vel, nei, men den er ikke dårlig heller. Hovedproblemet med filmen er vel at den ikke er spesielt morsom, men den lykkes allikevel med å være sjarmerende, takket være godt bruk av skuespillere, både store og små. Pamela Reed er lett filmens MVP og det er egentlig synd og skam at hun ikke fikk et større gjennombrudd etter denne enn hun fikk. Regissør Ivan Reitman gjør ingen større feilgrep her, selv om tonen varierer vilt gjennom filmen og det hele ender opp med å være "helt OK".

Film jeg har/skal ha i hylla: Nei, har man sett den har man sett den og er lite verdi i gjensyn.

Neste film ut: Last Action Hero (1993)

#Schwarzeneggermaraton #HobberSerPåFilm

0 notes

skramesto · 1 year

Photo

Jeg er glad i cocktails med glamorøse navn. Akkurat som historiene rundt cocktailene gjør dem bedre, gjør liksom navnene det også for meg. Så overflatisk er jeg. 🥳 Comte de Sureau synes jeg for eksempel er et skikkelig glamorøst navn på en drink. (Gin, hylleblomstlikør og en italiensk bitter.) Dessuten er den god. Den ER det. Jeg har laget den mange ganger, og den finnes et sted, langt nede i feeden min. Kveldens cocktail (for det er tirsdag, den dagen hvor alt ingen ende synes å ta) er særdeles god uten å bli heiet fram av navnet. Mye på grunn av vodkaen jeg bruker, franske Grey Goose, en av verdens beste. Supersmooth. Gode råvarer gjør susen. Jeg er egentlig ikke så glad i vodka, men det er vodka og det er vodka. Og så tager Børgesita det han haver, i kveldens tilfelle også Chartreuse (knockout-sterk kloster-urtelikør) og Cointreau (silky appelsinlikør). Fransk alt sammen, og burde lede fram til et skikkelig glamorøst cocktail-navn. Men, nei. Den heter altså Drink Without a Name. Oh, lord. Oppskriften er fra 1990, av miksologen Paul Harrington fra den legendariske baren Townhouse i byen Emeryville (California), og gjengitt i diffordsguide.com Harrison brukte nok all sin kreativitet til å smake seg fram til cocktailen, og da han endelig, full og sliten, stabbet seg fram til døpefonten, var han sikkert litt sånn «samma hva». Et sted på the interweb leser jeg at noen skriver: «I couldn't bring myself to give it such an empty name, so I christened it the «Harrington» Det kommer jeg også til å døpe den, i min notatbok: The Harrington. I morgen er det onsdag. Mercredi. #greygoosevodka #chartreuse #cointreau #paulharrington #nickandnoraglass #riedel #rørospledd #cocktailsathome (ved Grünerløkka) https://www.instagram.com/p/Clj0EDeK3Cy/?igshid=NGJjMDIxMWI=

#greygoosevodka #chartreuse #cointreau #paulharrington #nickandnoraglass #riedel #rørospledd #cocktailsathome

0 notes

maybetruth · 2 years

Text

«Jeg tenkte jeg skulle ta et par pils ja». Jeg kjente brystet mitt hovne opp, pusten ble tyngre og pulsen steg - rett tilbake der jeg var i oppbyggningen før jeg brøt sammen sist. Det var alt som skulle til for å trigge. Jeg hadde så mange tanker, så mange svar til denne setningen - men jeg fikk ikke ut et ord. Ikke uten å miste pusten fullstendig. Fokuset ble å puste dypt, rolig. «Ikke vis hvordan du egentlig reagerer nå». Hadde han glemt avtalen? Nei? Han kan da ikke ha gjort det. Det er vel ikke en sånn ting man bare glemmer?

Jeg sa ikke noe om avtalen. Litt fordi jeg brukte så lang tid på å få tilbake pusten at mellomrommet ville vært unaturlig stort, og litt fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle si det uten at det ble «du får ikke lov». Jeg vil ikke nekte han å drikke, avtalen var hans forslag og initiativ - jeg vil at han skal velge å avstå fordi han vet at jeg ikke er komfortabel nok enda.

Hvor lenge avstod han egentlig? 2 måneder hvis vi ikke regner anledninger til å drikke? Han deltok på étt arrangement uten å drikke. Har det vært andre alternativer så har han i så fall ikke dukket opp, og da teller det ikke spør du meg.

Hvorfor inngå en sånn avtale om du ikke har noen intensjoner om å holde den? Det er mulig han tenkte at dette var greit fordi de bare skulle ta noen rolige øl. Har han i så fall glemt hvor lite selvdisiplin og, ikke minst, selvkontroll han har etter 2 øl? 2 blir fort til 10. Og hva som skjer etter 10, det orker jeg ikke tenke på engang. Hadde jeg sagt dette høyt hadde han pustet tungt, og ledd hånlig - han tror han er til å stole på. Jeg har sett dette mønsteret før, i han. Flere ganger faktisk. Avviket er først når dette ikke skjer. Normen er verre. Det forstår han ikke - han tror normen er at han holder seg i skinnet. Skulle ønske vi hadde satt opp statestikk, da hadde han sett det da.

Jeg er spent på hva han sier i morgen. Jeg vet ikke hva jeg skal si, han kommer ikke til å forstå uansett. Jeg bryr meg ikke om hvor fint det får i kveld, jeg bryr meg om at det i kveld trigget meg - brakte frem pustevansker og vonde følelser. Uavhengig av hvordan kvelden ender. Får meg til å føle at avtalen ikke var verdt noe, og at jeg ikke kan stole på et ord han sier. Hvis den avtalen skal hjelpe oss må han være den som tar ansvar for den, ikke jeg. Dersom jeg må gjenta «jeg har ikke lyst til at du skal drikke med gutta enda», har den avtalen null verdi - han vet at jeg ikke ønsker å fortelle han hva han skal gjøre. Han må ta valget selv. Han må holde avtalen til jeg er komfortabel med at den er over, for det er for min skyld den eksisterer. Det finnes ikke unntak til avtalen, men det vet han vel egentlig..

0 notes

alluzja · 2 years

Text

SKAM S03E01 - VOCABULARY

skam - shame

høy musikk - loud music

fredag - friday

pa - on

bra - good

både - both

dritdeilige - hot (prob slang idk)

nei - no

pulbar - doable (able to be achieved) (cont. hun er ikke pulbar)

hæ - what

tenker - thinking

at - that

enda finere - even nicer

fin - nice

fått så lav standard - do you have a low standard?

(så - such) (lav standard - low standards)

hva er det med deg? - whats up with you?

du burde vaert mye mindre kresen så stygg som du er - you should be much less picky as ugly as you are

(burde - should) (vaert - be) (mye mindre - much less) (kresen - picky) (så stygg som du er - as ugly as u are)

ingen - no

ikke en eneste? - not a single one? / not one?

Jeg kunne pult alle i første - i could have gotten with every first years

(kunne - could) (alle - everyone)

hør på meg - listen to me

kort, mørkt hår - short, dark hair

pen - pretty

har sett - have seen

Hun som ligner på Natalie? - does she look like natalie?

(som - as)

Jeg tror ikke du har kjangs - I dont believe u have a chance

(kjangs - chance) (tror - believe)

Ikke i dette livet eller det neste - Not in this life or the next one

(dette - this) (livet - life) (eller - or) (neste - next)

holdt på med - kept on with

han var hoy og mork, du er ingen av delene - he was tall and dark, you are none of the parts

(hoy - tall) (ingen - no/neither/nobody)

hvorfor skulle jeg bry meg om det? - why should i care about that?

Da vet du hvor standarden ligger - then you know where her standards lie

(ligger - is located)

Når en jente dater en 20 år gammel modell, skal hun ikke finne en til. - When a girl dates a 20 year old model, she should not find another.

(når - when) (dater - date) (år gammel - years old) (finne - find) (en til - another)

ta stæsjet - take the plunge (meaning: o make a decision to do something, especially after thinking about it for a long time)

Jeg stresser stresser like mye med det - I'm too stressed to have it

Ta det selv - take it yourself

Gjem det - hide it

Jeg kan ikke ha det pa meg - I can't have it with me

(kan - can) (på meg - with me[in this situation, usually just on me,with me, depending on the meaning])

ditt - yours

Bare la ham ta det - Just let him take it

(bare - just) (let - la) (ham - him) (ta - take)

Kjenner ham ikke engang - I don't even know him

(kjenner - know) (engang - once(?)[in this sentence it means "even"])

Hva prater du om? - What are u talking about?

(om - about) (prater - talking longly nonsense)

Du sitter jo og røyker med ham - Youre sitting here and smoke with him

(jo - here[in this case]) (røyker - smoke) (med - with)

Selvfølgelig - of course

gjør - does gjøre - do

er helt sikker - to be quite sure

Hva skulle dere gjort uten meg, da? - what would you do without me, then?

Hva skjer nå? Lukk døra. Jeg skal tisse - What happens now? Close the door. I have to pee

Lukk dora drit kjapt, da. - Shut the door, then.

(lukk - close) (døra - door) (kjapt - fast) (drit - shit, slang)

Ikke bare gå! Jeg ble sittende med han nørden! - Don't just leave. I was stuck there with that nerd.

(gå - go, walk, also: enter, hike, exit)

Jeg måtte tisse - I have to pee

(måtte - must)

Dama di - Your girl

Det her er dritkjedelig - this is boring.

(dritkjedelig - boring)

Halla - Hi (slang)

Lykke dil - good luck

Vi var hos Sana og røyka noen piller - We were at Sana's place and smoked some pills

(noen - some) (piller - pills) (var - were) (hos - at)

De var ikke blå - They were not blue

(blå - blue)

Tror det er de samme - I think they are the same

(tror - think) (de samme - the same) (ligner (på) - looks like)

lille - little

This little boy is actually a girl. Eleven.

egentlig - really/actually/in fact

Så sykt frekt sagt - So damn rude!

(så sykt - so rude) (frekt - rude) (sagt - said)

Nei. Hun er jo søt, hun - No, She is so sweet.

(jo søt - so sweet)

Hæ? Jeg bare kødda - What? Huh? I am just kidding.

(kødda - tuller/kidding[slang])

Seriously. I am kidding. I am sorry.

(helt serr - completly seriously) (unskyld - im sorry)

Emma. You are damn beautiful.

(jævlig - damn) (vakker - beautiful)

Vi stikker - we are leaving

Vet du om disse funker? - Do you know if these work?

(disse - these) (funker - work)

La meg se - Let me see

trøtt - tired

av det - of it

vil - want

sjekker - look for/search

1 note · View note