These photos are from an old Bergens Tidene article (2017) but I felt the need to post them once more. It was one of the first interviews in which the brothers talked about working on Stories from Norway and omg did those pictures look good. 🧡

Took a walk along Akerselva in Oslo. I have always loved this waterfall, escpecially in early spring when it’s bursting with water.

Alongside Akerselva, near Blå. . . . . #akerselva #blå #oslo #oslove #oslobilder #visitoslo #visitnorway #norgephoto #cityscape #hjaoslo (ved Oslo, Norway) https://www.instagram.com/p/ChFXpzVr4KL/?igshid=NGJjMDIxMWI=

Axel Stephansen - Akerselva, Hausmanns bru (1917)

29.10.22

Nok en dag ute i naturen! Først gikk jeg langs Akerselva for å komme meg til Folkeuniversitetet i Nydalen. Jeg tok en pause midt på veien for å spise nystekt vafler ved siden av elva. Det er noe jeg kan anbefale? Kaféen heter Fomoto Café. Da hadde jeg Bergenstesten muntlig del. Det gikk ok, og både sensoren og eksaminatoren virket imponerte da jeg forklarte at jeg aldri har bodd i Norge, og de stilte meg spørsmål om hvordan jeg hadde lært det.

Da gikk jeg videre, først til Brekkestranda. Altså… jeg prøvde å komme meg til Brekkestranda. Jeg kunne se innsjøen, men ikke veien dit. Til slutt ga jeg meg og satte meg i retning Trollvann istedet.

Jeg ga meg nesten flere ganger. Jeg hadde ikke visst hvor høyt det var! Jeg er ikke erfaren turgåere og har dårlige knær, skjønner du 😅 Det var en gang jeg måtte gå opp ei bratt trapp, og etter bare de først tjue steg tenkte jeg… fy faen dette klarer jeg ikke. Men jeg var så nær, og jeg var litt skuffa at jeg ikke hadde kommet til Brekkestranda og jeg ikke hadde fant stien jeg skulle tatt dagen før, så jeg skjerpa meg og fortsatte.

Jeg er glad jeg bestemte meg å ikke snu! Det var mange flotte utsikter på vei opp (og ned), og verden var så stille og rolig der! Jeg belønna meg ei kanelbolle før jeg begynte reisen tilbake.

Totalt gikk jeg 17km. Ikke så verst! Jeg går ikke på lange tur særlig ofte, så jeg var stolt av meg selv. Jeg kjøpte noe til middag før jeg gikk opp til hotellrommet fordi jeg visste jeg ikke skulle klare å dra ut igjen etterpå. Jeg var helt utmattet, og jeg kjente stølheten i leggene! Jeg tok en lang dusj og koset meg inne.

For en dag!

Rettelser velkomne, så klart!

Day “something!” I am unsure exactly how long we’ve been away!

We had a quick changeover at the BEAUTIFUL Helsinki airport this morning after a 14 hour flight from Tokyo. BUT!!! after getting into the booze and some little snacks on our 5 hour stopover, we jumped into the plane, made our chairs into beds and SLEPT!! I actually slept for 7 hours, which is a first for years. Lucky for us, Poppie is pushed everywhere and we follow along like loyal subjects and go to the top of every queue like film stars! Because all the previous flights were late, we would have missed this last flight if it weren’t for Poppie!

Norwegians are the friendliest people. We took a taxi ride from the airport to our hotel, in an electric powered Mercedes van. Our rooms weren’t going to be ready until at least 3 pm so we set off on a walking tour of places the really nice girl at the front door suggested. We had a staggered start because after 300m, we had to turn back because Poppie was wheezing gasping for breath as she’s forgotten to puff her puffer! (she wanted me to say that). Anyway, we set out again, this time taking an Uber to a central spot from where we wondered past a group of very old houses (pics included) that were the only houses that survived the Oslo fire in the 1600s. We then found a food market full of fish shops, butchers (selling absolutely every every part of an animal), deli type shops and cafes. On our way back to,catch the tram, we walked through beautiful parks and trees and passed a RAGING river (movie included). Found our way to the tram thanks to several extremely helpful Norwegians AND … a young girl from Serbia, who played (???) Tai Kwon Do for Serbia at the 2012 Olympics in London (pic coming!!). Norwegians are taught English at school, so everyone is very happy to help. Also the fact that Norway is close to the top both in quality of life and happiness, might have something to do with that! Our little tram trip was uneventful… with me, being a Virgo, double checking the map on my lap to make sure we were going passed all the right stations!! Poppie and Nicky very relaxed as they were “sure” we were on the right team!! The river that runs through Oslo is called the Akerselva River and starts right up North and goes all the way to the Oslo Fjord. Look it up! pour rooms were still not ready when we returned to the hotel so Nicky did some more exploration to discover where the pool is ($50 for a single visit!! Did I also say Norway was the most expensive city in the world, together with Tokyo and has now “dropped” to 4th place, together with Melbourne??!!) and Poppie and I sat back and had a glass of bubbles and solved the problems of the world.

We are now in our rooms, getting ready to meet the others in the group and have dinner together. One of the reasons the hotels are so busy is there is some famous American country and western singer in town! We don’t know who.

24. May 2024

It’s still hard to believe that so much happened in one day. I’m thankful for our badger sighting (right next to akerselva / nydalen t), for following through with taking Allen to the airport (I was going to wimp out, I’m thankful I didn’t), for trusting in God even (/ especially) when things don’t seem to make sense, for J & M taking all 3 of our kids home from sentrum so cam and I could go take our social studies knowledge exam (thankful we passed!!!), and thankful for our sweet/sassy Thea’s birthday. Thankful she’s young enough to not know / understand what a hard day it was for us and be satisfied with some pizza and presents. Thankful that this day is over and the new normal is beginning .. again.

Jeg har sagt lenge! DETTE MÅ VI SNAKKE MED BISKOPEN OM ! idag skal jeg til bispegården.

Vi har jobbet stort med å invitere "polene" inn i sirkelen.

En pol til det animistiske verdensbildet er Kirken. Tross alt, har vi stått med presten og vannet i allerede mange år. Nå har jeg blitt ivitert til bispegården for å fortelle om personrettighetlov og at vi kan gi dene til Akerselva, Oslo fjorden og Maridalsvannet-

Jeg synes det er naturlig at kirken går frem og støtter en lov som tar inn det åndelige menneske og våre subjektive forhold til naturen- fordi det er faktisk ikke sant- at naturen kun er et objektivt ressurs og ikke gir oss helse, trygghet og bilder på hvem vi er- veier for glede og overlevelse.

Imange år har vi stått ved elva. Sunget, bundet og brent oss til og for henne. Sirkel arbeid for meg handler om å forstå at vi er systemer som åpner seg mot andre systemer som åpner seg mot andre systemer; et aquatisk system av åpenhet- sirkelens religion er inkludering.

8

Det var da jeg så dette kumlokket jeg kom til å tenke; hva om det virkelig er slik at kumlokkene holder byens skjel trygg i sine rør?

Gerd Gategjenger er en uforbederlig teoretiker. Det er slik hun har endt opp som forsker, så til slutt også professor. Hun forfekter teorier mitt mer ydmyke intellekt mangler plastisiteten til å forstå. For eksempel mener hun det er Akerselva som holder Oslo i metafysisk bevegelse. Elva beveger seg, sier hun, og også derfor beveger gresstråene seg i vinden, derfor drives trærnes metabolismer, cellenes duplikasjon, svanene, grevlingene, endene, og barna som mater dem -- de drives alle av vannets selvdrivende loop.

Denne elvas slags telekinesiske urkraft driver alskens av byens prosesser. Den hydrodynamisk energien springer ut av vannets svulstige bevegelser, fra de frådende stryk og langsommelige far, og overføres ganske trådløst ute i lufta, liksom wi-fi eller lyden av en hundefløyte, over i de energitørste omgivelser. Disse elvens eteriske bevegelsesenergier slår ned i dyrelivet, menneskelivet, objektene og subjektene liksom lynnedslag, fyller dem med håp, drømmer, kunnskap, bevegelsesvilje. Den er et ganske mystisk, upåtakelig slags energifenomen, fortsatt uutgravet av de moderne vitenskaper selvfølgelig. Det er noe esoterisk, sier Gerd, ved den gamle hora der hu ligger og renner.

Så hvor kommer kumlokkene inn, spør jeg, ettersom jeg er en slik nøktern gategodsentusiast. Og det er da hun røper det for meg, denne ideen jeg ikke kan bli kvitt. Vel, sier hun, tenker seg om. Kumlokket er det eneste som holder byens sjel sittende i sitt kjøtt. Lokket hindrer den i å unnslippe, stige opp og blande seg ut med atmosfæren og fortapes for alltid.

Hmm, sier jeg, drikker min kaffe. Men det var for sent. Tanken satt seg i meg slik en melodi setter seg i hjernen. Jeg likte den intuitivt, før jeg selv var klar over det. Kanskje var det min skjøre identitetsfølelse som fant trygghet i å kunne tenke jeg er en slags byens sjelelige beskytter. At byens sjel hele tiden har befunnet seg under våre føtter, at en liten gruppe mennesker har følt det i sine ben, og at jeg var en av dem.

Likevel må jeg innrømme jeg og Gerd Gategjenger er på kollisjonskurs. Hun representerer den tørrintellektuelle akademia som teoretiserer seg vei gjennom sine kulturomgivelser uten noen sinne å stoppe for å lytte eller se eller lukte, mens jeg forsøker stritte imot utviklingen av kumlokkjakt eller andre gatevandringsaktiviteter i retning gledesdrepende overanalyse og dekonstruksjon.

Når det i nyhetene annonseres en kjent rapper studeres i et emne på universitetsnivå, som del av et eller annet tørt kulturstudie, tas det som indikasjon på rapperens viktighet. De peker på dette faktum og sier "se så viktig dette er. Dette er nå så viktig at de prater om det på universitetene". Det de egentlig sier, er at rap og hip-hop ikke er viktig nok i seg selv. Det er først når det som oppfattes som lavkultur akademiseres, at den kan være viktig.

"Rap er morgendagens poesi", sier de, fordi rap må en gang bli noe annet, bli poesi, for å være viktig. Den er en slags kulturell klassereise som må til før det kan tas på alvor. Dette er i beste fall en dårlig tilslørt fornærmelse. Jeg vil nødig påtvinge kumlokkjakten, eller en hvilken som helst annen gatevandring, dette samme kliniske, intellektuelle tilsnittet, bare for å kunne legitimere det for andre eller for mitt eget skjøre selvbilde. Kumlokkjakt eksisterer slik den er, fordi den er viktig slik den er. Noen ganger er en ting verken bedre eller dårligere enn noe annet; det er bare noe annet.

Kumlokkjakten er nok et av disse fenomenene feilaktig og vilkårlig klassifisert som lavkultur. Vi er outsiders. Vi forsøker oppleve virkeligheten nøyaktig slik den er, nøyaktig når og hvor den er. Å bevege seg i de urbane villmarker, nødvendiggjør en slags mindfullness som er ganske unik i et flyktig informasjonssamfunn. Vi er, og vi ser. Verken mer eller mindre. Selvsagt trengs teoretikerne som Gerd Gategjenger. Men de enkle observatører, som meg selv, ja. Vi trengs vi også. Sammen skaper vi en uslåelig syntese.

Hablemos de chicos pues...

Empezamos con Magnus, sí ese chico con el que tuve una cita y fuimos andando por Akerselva y luego cenamos y nos pagamos cada uno lo nuestro. Era aries y era de mi edad, acabab de terminar sus estudios y estaba en espera de una respuesta a si le contrataban o no en una compañía. Era medio inglés y medio danés. También me dijo que tenía dislexia, pero dentro de lo que cabe se las apañaba bastante bien. El caso es, que tuve una segunda cita. Guau, un paso adelante, algo inédito. Hubo un momento en que dijo de hacer la comida en mi casa y yo dije que no. Me inventé una excusa diciendo que mi casa estaba llena de cajas por la mudanza de mi primo. Lo siento, pero mi casa es como mi lugar seguro, safe place, y pocas veces dejo entrar a alguien. El caso es que al final me invitó a su casa, e hizo que sus compañeros de piso despejaran la zona. Hizo espaguetis a la carbonara, pero la verdad no sé si eso era carbonara o qué. ¿Estaba bien la comida? a ver, le doy un 7 por el esfuerzo, pero bueno. Luego nos pusimos a ver una película y yo sabía que en algún momento se iba a lanzar. Se lanzó y si nos estuvimos liando, pero la verdad no fue gran cosa, no llegó a mayores el asunto porque no quise. Y seamos sinceras, no fue para nada caliente el asiento. Siento que el chico no sabía besar, siento que los noruegos no saben besar. Pero bueno, qué voy a saber yo. El día que conozca a alguien que sepa besar en condiciones de este país me caeré muerta.

Magnus me resulta buena gente, potencial buen amigo pero ya está. Cuando quedamos era el último día libre que tuve antes de la recta final de examenes, por lo que desaparecí. El sabía que no iba a estar disponible y sí, de vez en cuando hablábamos pero bueno...no sé creo que a lo tonto y lentamente nos ghosteamos el uno al otro.

Segundo nombre: Erik Elias. Sí, ese chico que es noruego, pelirrojo que se fue a Cuba y tenía pensamiento de estudiar su master en Italia. Se me ocurrió hablarle para tantear el asunto, acabamos siguiéndonos en instagram, ago que en sí más o menos yo ya había stalkeado. Pero bueno, nos seguimos y nos pusimos así al día de cómo estábamos. Me dijo que le aceptaron en la universidad de Italia, que iba a regresar en agosto a Noruega pero que a finales de ese mismo mes se iría. Y ahí fue cuando dije mi gozo en un pozo. Porque obviamente no voy a confesar nada. Siento que en otro universo hubieramos conseguido llegar a algo porque sé que somos compatibles, y mucho. Pero el destino no nos quiere ahora. Además, aunque nos veamos en agosto, ¿qué vamos a hacer? ¿qué voy a hacer? Las cosas hay que saber dejarlas ir y aceptar cuando no son para ti.

Tercer nombre: Guillermo. Esto es corto de contar, pero es cierto que veo cierta inclinación por parte del hermano de Alejandra. ¿Que yo tonteo? Sí. Pero no quiero, no. Porque parece que es lo que se espera mucha gente y yo no quiero. Es como cuando en el instituto la gente se pensaba que iba a acabar con Ino, porque simplemente era o parecía que es lo que iba a pasar. Pues no. Guillermo es buena gente pero no.

Y bueno vamos con el cuarto y quinto nombre: Eirik y Kristian. A estos dos los he conocido por Bumble. Más o menos al mismo tiempo. No nos hemos visto en persona pero hemos estado hablando como durante toda la semana. Eirik tiene 29 años, es ¿analista? algo relacionado con la tecnología de la información (TI o IT en noruego), no sé ni cómo de alto es ni su signo, pero es rubio, parece que le gusta cocinar y sabe español porque estuvo de erasmus cuando estudiaba. Eirik no parece tener claro lo que busca, al menos es lo que dice en su perfil. Vive en Oslo. Hablamos pero no es taaaan de seguido como lo hago con Kristian. Kristian tiene 27, este año cumplirá los 28 y es virgo, según su perfil mide 177, y su plan inicial es comprar una casa. Me pongo a comparar y es verdad que Kristian tiene mucho m=as interés a la hora de hablar, pregunta cosas aleatorias ya sean tontas como personales. Tiene claro que quiere una relación encontrar a alguien y tal y obviamente quiere una casa. Le noto que siempre está pensando en ahorrar dinero. Supuestamente fuma y se le da un aire a Finneas, el cantante. No es muy fan de aprender idiomas y también trabaja en TI. Veo pros y contras por todos lados a los dos. No sé qué pasará.

Brief 7: gåten om runar

Gåten om runar er et spill der spilleren skal gå rundt i området langs akerselva, og finne hint for å svare på spørsmål om hva som har skjedd med Runar, en viking som har blitt forsteinet av mørke krefter. spørsmålene og guiding kommer gjennom appen, avbildet ovenfor. Spillet kan sees litt på som en av de første aktivitetene vi gjorde i GK1, utforsk nabolaget. Vi ønsket at spilleren ville kunne legge merke til spennende detaljer ved et sted man ofte er, man kanskje ikke ser så nærme på.

grunnet mye sykdom i gruppen, meg selv inkludert, var dette et prosjekt som sikkert kunne vært mye mer sammenhengende. men vi fikk det i land til slutt, og resultatet ble ganske bra vil jeg selv si. selv skulle jeg ønske jeg kunne brukt mer tid på spilldesign, men noen ganger blir det vel bare sånn...

Game uke 2 - Game app

Da var det uke 2 med spill... Ikke min beste side haha

Dette spillet lagde jeg med @swintersdesigns , Isak S og Rebekka; med navn "Duck Rescue"!🦆

Spillets gang...

Dette er et spill som er digitalt laget i figma, som dere kan se på bildene, men du kan ikke komme deg videre uten å være i nærområdet til AHO. Du får vite på starten at noen har stjålet 5 ender fra Akerselva, og som hjelp til å finne og slippe dem fri har du en ande-karakter som hjelper deg med hvor du skal gå og hint til de spesielt vanskelige oppgavene!

Vi hadde gjemt 5 blå låser som kun åpnes ved den riktige 4-sifferet koden. Anden gir deg spørsmål og gåter som du må svare på som avslører koden til nøkkelen. For hver nøkkel du åpner, slipper du løs en and!🦆Men pass på... hvis du ikke blir ferdig etter 15min så 🚪 endene😭 Så vær rask og redd dem!!

#Brief7 Game time! Spill-oppgave

Min gruppe lagde spillet «Duck Rescue» som handler om å hjelpe endene i akerselva å låse seg ut fra en ond mann som ønsker å drepe dem / grille dem.

Spillet er både digitalt og in-real life spill. Igjennom spillet får du en storyline, og følger en ande krakter som forteller deg hva du skal gjøre igjennom spillet. Rundt utafor AHO har vi gjemt flere ulike låser som skal låses opp igjennom spillet, for å hjelpe endene å komme seg vekk, da DUCK RESCUE! Låsene låses opp via å løse gåtene du får av anden. Dette er gåter som er relatert til spørsmål om ender og låsen åpnes opp via en 4 sifret kode.

Game design

Detta prosjektet gjekk ut på å designe dei første 15 minutta av ein spill-opplevelse. Ved bruk av lærdom frå brettspeldesign og utforskingar, skulle vi lage eit spel som baserte seg på ein Figma-prototype. Spelet skulle kunne bli gjennomført av grupper på 3 til 5 personar. 

Eit mål under prosjektet var at kvart gruppemedlem skulle bidra til tidlege refleksjonar rundt spelmekanikk, romleg design, lyddesign og fortelling. Vi skulle tenke på både den enkelte spelarens reise og fleirspelarinteraksjonane. 

Produktet vi endte opp med var Søppelbingo. Eit spel som går ut på å oppmuntre folk til å plukke søppel gjennom eit bingobrett. Vi lagde dermed ein prototype i Figma, som gjør det mogleg for folk å registrere det dei finn av søppel, og også kor mykje dei finn av dei ulike typane med søppel. Man får både poeng ved bingo, og for kvart enkelt søppel dei samlar opp.

Vi starta prosjektet med å gå ein tur saman langs Akerselva, der vi skulle finne inspirasjon til tema for prosjektet. Då la vi merke til kor mykje søppel som låg langs elva, og fekk lyst til å gjere noko med det. Dermed idégenererte vi ein del med fokus på å forsøke å gjere det morosamt å plukke søppel. Vi vart så einige om at vi syntes Bingo var ein god løysing. Dermed jobba vi med å illustrere ulike oppsett for spelet gjennom teikning, og bruk av programmet Marvel.

Gjennom brukertesten vi holdt, fann vi ut at det var nødvendeg å gi spelet fleire funksjonar enn å berre få bingo. Vi la dermed til at man får poeng ved kvart einaste søppel ein plukka, uavhengig om man har plukka det fra før av. Vi la i tillegg til tidspress, for å auke engasjementet.