A crisis of production

Mining is object oriented

The anthropocene era is object oriented. 

If one want to steer away from the object, but still produce work about these object oriented industries or eras, how do we talk about this? 

In the time since the industrial revolution the producing humans have made externality produce = waste. This waste is rarely reused, though they have other purposes. Other times waste is made without ever having been used. 

I am so unsure of how to reflect the thoughts I have about the mining impact. It seems as if the knowledge of the damage mining does ecologically and environmentally has always been known. The willfulness of policymakers to construe their words as ambiguous are more damaging in the long run. Pretending not to understand when something is breaking or disintegrating, rather saying they never saw it coming when it ultimately happens. 

I want a world without things. 

Biodiversity

“The Monoculture of the Mind is the basis of Empire. Separation is the basis of empire. Fragmenting and fracturing interconnected, autopoietic, self organized systems is the basis of Empire. Denial of completeness is rupture of relationships that sustain individuals in community, farmers and their land, humans and the earth. Division is the ground for extractives. Extractivism is the foundation of Empire. There has been continuous war against our biodiversity in nature and culture diversity by past and present empires. The extractive economy of the 1% is based on the Monoculture of the Mind and it creates monocultures. 

The biodiversity of our forests and farms has been replaced by monocultures of commercial timber and commodity crops. The forest is reduced to a mine for timber and pulp. The biodiversity of our farms has been reduced to monocultures of commodities which are desertifying the soil, impoverishing our farmers, and spreading hunger and malnutrition.” Vandana Shiva, ‘Growing Gardens of Diversity’. 

https://www.lifegate.com/india-diversity-vandana-shiva

The Haunted Landscape of the Anthropocene

“The winds of the Anthropocene carry ghosts– the vestiges and signs of past ways of life still charges in the present. [...] ‘Antrhopocene’ is the proposed name for a geologic epoch in which humans have become the major force determining the continuing liveability of the earth. The word tells a big story: living arrangements that took millions of years to put into place are being undone in the blink of an eye. The hubris of conquerors and corporations makes it uncertain what we can bequeath to our next generations, human and not human.” 

Gan, introduction. 

https://www.upress.umn.edu/book-division/books/arts-of-living-on-a-damaged-planet

Ståle Holgersen – tidligere medlem av Boligaksjonen i Bergen

“The main difference between a museum or open-air museum in the past and today is in the rain of “the mass and the spirit”. Traditional museums display objects and are mainly bodies of history; whereas the importance of the contemporary museum is in the activities held in it, and this proves to be rather a spirit of our time, interlaced with the past.”

....

“it follows that every town needs these centers of shared experience.” ...

”What I have in mind is not just design and corporate culture, but the quality of energy sources itself determines the basic style of cultural events. At Valassko region, where wood is used for heating, singing folk songs and making wooden toys seem logical, but in Kladno this would appear unnatural, simply out of time and place.” - Václav Cílek

A critique of capitalism through the lens of erotica, sexual degradation/dominance, desire and behavior.

A textual analysis of Karen Finleys “A constant state of desire” Human behavior, Björk debut album.

- desire and capitalism is connected in the words of Deluze and Guattari. 

“the archeology of contemporary past”

Filmfestival i Harstad – mål å “gjøre det bedre å bo i, og besøke, Sør Troms” og “også å styrke identiteten til oss som bor i Harstad og omegn”. 

Inspirasjon til “trygghet i det offentlige rom”  Viktor Lind (tidligere husokkupant) har laget flere kunstverk om politibrutalitet, og relasjonelle verk som påpeker politiets engasjement i å deportere jødene. Erling Moestue Bugge skriver om byråkratiets ondskap, og prøver å plassere hendelsen i forhold til Hanna Aarendt sin teori om sublim ondskap, eller Slavoj Zizek som skriver om enkeltindividets fokus på “oppgaven” som en slags gjemsel for å kunne være ond.  “Contemporary memory: I’ll bring you home ble del av den omfattende verksserien Contemporary memory Lind arbei- det med i årene 1994–2012, med linjer tilbake til 60-tallets tro på frigjøringen av subjektet som et komplekst og ekspressivt, men også ansvarlig vesen, stemt mot den uniformerte maktens banale, ansiktsløse endimensjonalitet. Ansvarliggjøringen sto nå også som motsetning til et «postmoderne» subjekt, innviklet i krefter det ikke rådde over selv, i det digitale, i massekultur og statlig biopolitikk.” (s78 avantgardens subjekt). E.M Bugge.  Politiinspektør Knut Rød ble frikjent i retten for deportasjonen av 5-600 jøder, fordi han hadde gitt informasjon til Heimevernet, men det er uvisst hvilken informasjon og om det var over lengre tid. Retten avgjorde at hans handlinger hadde vært til nåde ovenfor sine landsmenn. Skillet mellom landsmenn og jøder (som han organiserte deportasjonen av) står tydelig frem: Systemisk rasisme i rettsvesenet førte til at han ble frikjent for sine handlinger, og at han senere gikk tilbake til arbeidet i politiet. Den byråkratiserte politibetjenten som kun gjør som hen får beskjed om er fremdeles et samfunnsproblem.

what i like about contemporary art is that it gives space to failures and things that are not well explained

Lara Almarcegui, MAPS Critical Spatial Practice 

Jeg blir litt irritert av å snakke om kunstnerisk praksis. Ordene sitter ikke riktig i munnen min. På en måte forstår jeg at jeg kanskje ikke gir min egen arbeids innsats the creds den burde få, men samtidig er det mange små passive og aktive valg som har gjort at jeg velger å stille ut slik jeg gjør.  Prosess har jeg forstått er viktig. Jeg bryr meg ikke så mye om å dele prosessen i utstillinger, men å snakke om dem : på radio, men kolleger, som DJ, eller i andre arenaer er liksom også en del av hvordan jeg jobber.  Jeg gjør utrolig mye og det går ikke an å fortelle på 15 minutter. Kanskje det er derfor jeg må lage collager eller andre sammensetninger for å få inn all informasjonen. Tidligere ville jeg ha plassert hele ruin inventaret i én serie, men nå eksisterer den som en egen figur som vokser og materialiserer seg når tiden er inne.