To versjoner, en fortelling

De sekvensene som skal analyseres og sammenlignes er politijakt scenen (ender med hovedkarakterens partner død) i begge Insomnia filmene (norsk (1997) og amerikansk (2002) variant). Den scenen i begge Insomnia filmene der politiet jakter på gjerningsmannen, er filmet to forskjellige plasser. I den norske varianten er scenen filmet nær et båtskur, mens i den amerikanske er denne scenen filmet nær et høynet liten hytte i skogen, til de beveger seg gjennom en undergrunns tunell ut i det åpne med en tykkdekkende tåke over hele plassen. Det lyset som presenteres i den norske Insomnia er blåaktig. Kvaliteten på lyset i denne filmen er hardt lys, og på grunn av det harde hovedlyset og de skarpe kontrastene i denne scenen, er lyssetningen en «low key». Det samme går for lyssetningen og lysets kvalitet i den samme scenen i den amerikanske versjonen av Insomnia. Det som skiller disse to scenene fra hverandre er at den amerikanske varianten har ikke et blåaktig lys. Lyset i den amerikanske Insomnia er mer mørkere, et gråaktig lys. De utsnittene som blir brukt til å filme disse scenene er ganske like. Scenene blir filmet i en normal kameravinkel med mer visning av et halvtotalt utsnitt. De kamerabevegelsene som blir mest brukt i den samme scenen i begge filmene er håndholdt kamera, og med dette valget av kamerabevegelse ser vi verdenen fra personens egne opplevelser. Dette er med til å skape dramatiske følelser. Noe annet som er med til å skape stemning er lyder. Lydene som høres i disse to scenene, passer til det som blir vist i filmen. De lydene som er i begge disse scenene, er synkrone. Dialogene mellom karakterene i filmen er tydelige, og det er let å høre hvem det er som snakker når det skilles mellom at karakteren er ute eller inn i bilde. Disse scenene er redigert med myke klipp, som betyr at denne scenen i filmen skaper en bra illusjon av det som vises på skjermen i det øyeblikket er virkelig. Overgangene mellom to innstillinger er direkte og nøytrale, og det er derfor overgangen er en rekke med rene klipp. Forholdet mellom Jonas Engstrøm (Stellan Skarsgård), hovedkarakteren, og de andre karakterene rundt ham i den norske Insomnia, er mer at Jonas Engstrøm er lederen deres og de andre i gruppen bare følger hans ordre. Når han holder sin partner i armene ser en i måten ansiktsuttrykket til Jonas at begge to hadde et sterkt vennskap. Det forholdet Will Dormer (Al Pacino) og de andre karakterene i den amerikanske varianten er det samme. En ting som skiller disse to forholdene fra hverandre, er at i starten av disse to sekvensene virker det som om det forholdet Will Dormer har med sine kollegaer er mer tettere, enn det forholdet Jonas Engstrøm har med sine kollegaer.

Det indre og usagte

Originaltittel: My first

Produsent: Larus Vilhjalmsson

Regissør: Bjørk Jacobsdottir

Forfattere: Berglind Alda Astþórsdottir, Arnór Björnsson, Óli Gunnar Gunnarsson, Mikael Kaaber

Aktører: James McDowall, Charlie Nobel, Audi Finn, Ásgrímur Gunnarsson, Isabel Horner

Kostymer: The Group

Lys Designer: Freyr Vilhjálmsson

Kristiansand Teateret, Assitejfestivalen 2021, 22.september 2021

Vi befinner oss i et dagligproblem som rammer alle unge tenåringer og oppover. Det er mange som føler seg ukomfortable og flaue over denne situasjonen, og det er derfor veldig mange i denne alderen som velger og ikke snakke om dette temaet. De fleste ønsker at det første kysset deres skal være som det blir vist på filmene, men blir skuffet når det skjer i den virkelige verden. I denne alderen er det også en annen ting som må utforskes, og det er vår egen seksualitet. En liten gruppe på fem kommer inn og synger en sang, men en av de tre guttene i gruppen går rundt og er flau og forvirret av at han ikke kjenner til denne sangen på noen måte. De andre synes det er rart at han ikke kjenner sanger, fordi alle vet hvordan den går. Alle medlemmene i gruppen snakker så om hvordan deres første kyss var, men etter hvert avslører alle at historien om det første kysse til hvert enkelt av dem, er bare romantiske øyeblikk fra forskjellige filmer. Etter det ble avslørt forteller de den virkelige pinlige historien om hvordan det første kysset egentlig var. Videre blir det mer å utforske seg selv på alle mulige måter. Som, hva føler du når du blir vilt forelsket i en person? Hvordan kommer den første daten med din største kjærlighet til å være? Hvordan det er å utforske sin egen seksualitet for første gang? Det er mye som skjer når en er i denne alderen, og det er akkurat det denne gruppen av to jenter og tre gutter vil formidle til oss. For å si at vi alle har de samme vanskelige problemene i denne alderen, og at det er derfor viktig å snakke med noen om det.

Stykkets Kontekst

Det sceniske oppsettet er lik gjennom hele forestillingen med rød, hvit og blå som temafargene. Gulvet var blått med røde bokser fordelt i tre grupper rundt forbi på scenen. For å gjøre temafargene mer tydelige hadde skuespillerne på seg blåe dongeri bukser med genser og/eller T-skjorte i rød og/eller hvit. Gjennomgangen av «My First» går flytende gjennom alle scenene i teaterstykket uten en plutselig stopp etter hver scene som blir vist. Skuespillerne var gode og artige å se på, og for å lage en flyt gjennom stykket brukte de de gjenstandene som var i det romme, når det gikk over til en annen scene. For å få vise humoren blir det vist bilder i bakgrunnen av øyeblikk for å få publikum med på hva som skjer. I det øyeblikket der de forskjellige karakterene forteller om hvordan det var å få sitt første kyss, kom det opp bilder av romantiske klipp fra forskjellige Hollywood filmer.

Tematikken er noe som går inn i dagliglivet til hver enkelt person. Vi har alle disse følelsene og lyster som noen ganger er vanskelig å håndtere på egenhånd. Dette er en fase vi alle går igjennom flere ganger, og det er noe de unge synes er veldig flaut og pinlig å snakke om til både sine venner og sin familie. Stykket blir presentert på den måten at de unge skal få en styrke til å snakke med andre om dette temaet, og at det ikke er noe en trenger å være flaue over fordi vi alle går gjennom den samme fasen.

Skuespillernes arbeid

I dette stykket var det to jenter og tre gutter som framviste hele stykket. Skuespillerne var veldig gode til å gjennomgå hele stykket. Det virker som at de har lagt mye arbeid i det de har prøver å få fram. Hovedpunktet for denne festivalen var å få fram beskjeden «talk to me», og etter er akkurat det denne gruppen av samarbeidende mennesker har fått til. I startet av stykket var det en av guttene, James (James McDowall), som snakket til publikum, og etter det begynte de andre skuespillerne å synge en sang. Det som var bra i dette øyeblikket var at James McDowall gjorde det klart å tydelig, til publikum og hans karakters gruppe av venner, at han ikke på noen måte kunne denne sangen. Både hans ansiktsuttrykk og måten han bevegde seg rundt på scenen, gjorde det tydelig for publikum. Det at James McDowall først snakket med publikum, er en god måte å dra publikum med inn i stykket, og forklare oss at det ikke bare er de på scenen som er første gang for noe. Alle har hat den samme følelsen. Skuespillerne var også tydelige i hva de mente å formidle til deres publikum. Det så ut som om de har lagt mye i at dette stykket skulle både være underholdene og informativ.

Stykkets oppsett

De hadde løst lyssettingen i stykket på en veldig god måte. Det var et behagelig og ikke så veldig skarpt lys. I en del av stykket var det slik at rommet ble delt i to, en person på hver side, og i denne verdenen, langt vek fra hverandre. Lyset gikk fra person til person på en naturlig måte. Publikum klarte å følge med på hva som skjedde, og fra hvilken synsvinkel vi skulle ha fokus på. Lyssettingen på skuespillerne gjorde det tydelig for seerne å se både ansiktsuttrykk og deres handling i stykket. Det var også noen gode effekter som dro publikum mer inn i det som skuespillerne prøver å formidle. I det en av karakterene forklarer hvordan det føles for dem å forelske se i en, hører du hjerteslag i romme. Denne lyden av hjerteslag høres ikke ut som det er på filmer, men mer at disse lydene komme på innsiden av en selv. Som om det er en selv som har disse følelsene. For å gjøre dette stykket mer interessant for de som så på framvisningen av «My First», hadde de med musikk. Musikken var høy når det ikke var noen replikker. I det øyeblikket det var replikker var musikken tydelig, men svak nok til å høre hva replikkene var. Den musikken som ble spilt var romantiske sanger som fikk temaet mer fram.

Filmproduksjon utprøving

Før innspillingsperioden til både 1min-filmen og aksebrudd-filmen lagde gruppen og jeg et manus som hjalp oss med den fortellingen vi skulle presentere for vårt publikum. Etter å ha skrevet manuset til aksebrudd-filmen, var det mye tid som gikk på å finne de forskjellige vinklingene som kan brukes i filmen. Dette var noe alle i gruppen tok tak i, og valgte å gjøre det bedre i 1min-filmen. Istedenfor å bare lage et manus, gjorde vi det lettere for oss selv med å lage et storybord med de forskjellige shotene vi tenkte å bruke i filmen. Med dette storybordet fikk vi mer oversikt over hva slags shots vi trengte til filmen, og det var mer effektivt i prosessen av filmene våre. Det er definitivt noe jeg vil ta lærdom av og ta med videre til neste gang.

Når vi begynte innspillingen av aksebrudd-filmen og 1min-filmen, måtte vi tenke på P.U.F.F.E.L., været og interesseaksen. For å gjøre kamera klar for å filme inn shotsene brukte gruppen og jeg P.U.F.F.E.L., som handler om posisjonen til kameraet, utsette, fokuset til bildet som kommer på filmen vi opptar, farge temperaturen, hvor mye lys vi slipper inn (eksponeringen) og den lyden som kommer fra omgivelsene rundt kameraet. Det er mange funksjoner som må være på stell før vi kunne starte filmingen av shotsene. Grunnen for at vi gikk gjennom disse stegene i P.U.F.F.E.L., var å få et bra nok resultat av de forskjellige shotsene vi tok. Solen var det største problemet gjennom filmingen. Det ordnet vi med eksponerings funksjonen på kameraet, men uten den funksjonen hadde noen av bildene i shotsene blitt veldig lyse på grunn av det lyset som kom fra sola. Når vi bestemte oss for vinkelen til shotsene måtte vi sørge for å holde oss til 180 graders regelen, interesseaksen. Det er viktig å holde seg innenfor dette området, og det er for at det ikke skal virke som et aksebrudd eller virke unaturlig.

Jeg har lært mye om hvordan innspillingen foregår. Det er ikke bare å starte innspillingen. For å formidle en fortelling til publikum på best mulig måte, og få et godt resultat, må en følge disse punktene. Hvis en bare starter innspillingen av de forskjellige shotsene til filmen, uten tanke på P.U.F.F.E.L. og interesseaksen, vil resultatet fort bli til en fiasko. Noe annet en kan ta læring av er at en ikke står alene i filmproduksjonene. Alle i gruppen tar del i forskjellige roller som guider og hjelper hverandre gjennom hele prosessen. Det var noe av det som gjorde produksjonen av filmene så gøyale å produsere. Jobben som filmskaper handler om å skape et filmunivers som en gruppe som vil resultere i å underholde publikum, og det er derfor viktig at vi ikke lager noe som har en dårlig kvalitet og skjeder publikum gjennom visningen.

Aksebrudd-film

1min-film

Livs historie

Linjen studieforberederne på Tangen videregåendeskole var det jeg gikk på før jeg kom til LFT. På denne linjen hadde jeg fagene norsk, engelsk, spansk, historie, gym og religion. I tillegg til det hadde jeg alle realfagene som programfag, fordi jeg trodde det å bli en animatør var min største drøm. Senere fant jeg interesse for det som ligger bak de forskjellige fortellingene som blir fortalt gjennom film, romaner og teaterstykker.

I norsken pleide vi å analysere mange tekster, teaterstykker og filmer, og det var dette som gjorde meg mer nysgjerrig. Vi skreiv også våre egne noveller gjennom årene som gikk. Jeg så at disse fortellingene er mer en bare underholdning. De er her for å inspirere og hjelper leserne gjennom forskjellige situasjoner, og det var der jeg innså at jeg ville skape mine egne filmer og bøker som gjør det samme.

Det var først i 6 årsalderen jeg fikk erfaringen av hva det vil si å stå på en scene foran et publikum. Dyreparken hadde for mange år siden arrangert "Dyrepark Festivalen" i sommerferien med forskjellige aktiviteter. Jeg deltok i å framføre et trylleshow. Det var ingen replikker gjennom vår framvisning, men jeg fikk stadig følelsen av hvordan det er å stå på en scene. På ungdomstrinnet var sal og scene en av mine valgfag. Innom dette valgfaget skulle vi framføre noen få sanger overfor hele skolen, og jeg var alltid først ut med å være den som synger lyrikken.

Jeg foretrekker både bøker og filmer. Det er vanskelig å bare velge en av dem fordi bøkene går mer inn i hvordan personen er på innsiden, og filmene viser kun det som er på utsiden. Mine favorittromaner er Hungergames, Divergent og Maze runner. Alle bokseriene er mine favoritter, fordi det å lese disse bøkene gir meg den samme opplevelsen. Opplevelsen av at jeg blir dratt inn i verdenene selv, og at min personlighet styrkes for hvert ord som blir lest.

Den filmserien som er på toppen av min liste er Jurassic park/world, på grunn av hvor detaljert skapningene er laget, og hvordan effektene er med til å gjøre opplevelsen av filmene mer spennende. Det at alle de som har vært med å lage Jurassic park/world gjør den så realistisk slik at en ikke lenger kan skille mellom den virkelige og den fantaserte verdenen, er det som gjør denne filmen så fantastisk. Det er også det som for meg til å se filmserien om og om igjen. Jeg har sett noen teaterstykker til nå, og må innrømme at jeg ikke har en favoritt innom det emne ennå, men jeg likte å se det som ble fortalt.