donmartinoslo-blog - Tumblr blog

donmartinoslo-blog · 7 years

Text

Ti punkter og tolv navn som mangler i Takin Ova

NRK slapp forrige fredag serien Takin Ova i fire episoder om norsk rap. Det var på tide at noen gjorde noe sånt, og som en av få som både holder på enda og har vært med siden det tidlige nittitallet satte jeg spesielt pris på hvordan episode 1 forteller historien om de som tråkka opp veien helt i starten. Det var en helt annen verden da, og miljøet var helt annerledes enn nå. Ikke så mange kjente til den historien eller hvor mye de få personene som la fundamentet for oss andre gjorde. Det kan vanskelig overdrives. Viktig og riktig at den ble fortalt ordentlig.

Riktignok er det en god del ting og folk Takin Ova hopper bukk over eller ikke gjør rett. Men ja ja tenkte jeg. Det er veldig mange som faktisk er med og det kunne veldig lett vært gjort mye, mye dårligere. Alt og alle kan ikke være med når man forteller historien om noe mange har hatt et brennende forhold til i årevis. Da hadde serien druknet i detaljer og det er en felle jeg synes altfor mange dokumentarer går i. Takin Ova gjør ikke det. Jeg vitsa med kompiser om ting som mangla. Men for hver vits jeg landa tenkte jeg “dette er ikke en morsom punchline, det er et poeng”. Overså jeg manglene i Takin Ova fordi jeg kommer bra ut av den sjøl?

Kanskje.

Den følelsen klarte jeg ikke helt å riste av og det gjør at jeg motvillig føler et ansvar for å si noe. Det er så vanlig og typisk at de som kommer med æren i behold ut av den offisielle historieskrivningen holder kjeft om det de som var in the know veit burde vært skrevet annerledes. Og er det en ting ingen har toleranse for er det at noen sutrer over hvordan de sjøl blir framstilt offentlig. Det er nesten den verste synden du kan begå som artist. Ingen av de som ikke er med kan reise seg opp å klage over at de ikke er med for da er du en liten bitch som klager, fuck deg enda mer hæ hæ driti ut.

Så nettopp siden jeg er en som er mye med (det er det sikkert noen som irriterer seg over også, men hei jeg har vært her hele veien og jeg er her enda. Hvor mange andre kan si det?), og nettopp fordi jeg var der da det skjedde nesten uansett hva du snakker om, har jeg laget noen punkter med Takin Ova som noen bør si. Det mangler sikkert noe. Og jeg vil gjenta at jeg gjør det litt motvillig fordi jeg synes serien i hovedsak er bra. Men.

(De fleste er poenger som andre har påpekt for meg, men jeg skal begynne med ett jeg tenkte sjøl da jeg så den):

1 Takin Ova handler om norsk rap, ikke om norsk hiphop. Det er uttrykk som ofte blir blanda sammen, og som regel er det lite grunn til å bry seg. Men når man prøver å dokumentere den offisielle historien om noe er det greit å ha terminologien riktig, kanskje? Hvor sure hadde ikke Norge blitt hvis filmen om Skandinavia bare handla om Danmark.

(Joda, den toucher såvidt innom breaking og graffiti i den første episoden, men det er fordi det som Diaz sier da var “én pakke”. Men som en som kjenner både norsk breaking og særlig norsk graff på nært hold kan jeg si at det på ingen måte kan påstås å være en dokumentar som beskriver hiphop utenom rap. Og det er også uten noe om norske produsenter og DJs, nesten)

2 Mange har påpekt at Son of Light mangler. Han er så vidt med men ikke på en måte som reflekterer hans rolle, impact og legacy i norsk rap. Og siden serien først heter “Takin Ova”, og det er det mange gode grunner til at den skal gjøre, kanskje det hadde vært en ide å touche innom han som formulerte ordene serien er oppkalt etter?

(NRK sier de hadde spurt Lyset om å være med men han sa nei. Lyset sier det ikke stemmer).

3 Episode 2 handler om og heter “rap blir norsk” men hopper nesten helt over den viktigste perioden i norskspråklig raps utvikling og enten utelater eller disser mange av de folka som tråkka opp veien for alt som skjer nå. For ordens skyld: Jeg var ikke en av de. Men jeg veit det for jeg var der og jeg så det. Rundt år 2000 kom den andre bølgen av norskspråklige rappere. Takin Ova hopper og blander sammen fra de aller første prøvde seg på å krabbe tidlig nittitall og så nesten rett over til den tredje bølgen over ti år seinere. Det var år hvor mye skjedde, med mange utgivelser og låter dokumentarens utgiver P3 både lista og geniforklarte. Litt mye, synes jeg på det tidspunktet, for jeg rappa jo på engelsk. Men det betyr ikke at det ikke skjedde. For eksempel:

4 Skal jeg være ærlig var jeg ikke noen stor fan av Pen Jakke da, men når historien skal skrives om rap på norsk blir det helt feil at de presenteres som en vits. Pen Jakke introduserte hiphop til mange i Norge og representerte en generasjon rap-fans, særlig i de mindre byene. Fredrikstad-anthemet til Pen Jakke var den første ordentlige hjemstedsraphiten i Norge og den viste at man ikke måtte være fra Linje 5 for å få lov til å holde på med hiphop. Milepæl much? Dra til en tilfeldig ungdomsskolegård i Østfold nå, rop “Hvor er det du er fra?” og se hva som skjer.

5 Gatas og Ellers Det lagde de første norskspråklige hiphop-platene som kom i 1994 og 1995. Ellers Det sin EP står seg ganske mye bedre enn den første for å si det mildt. Men det er ikke det som var den viktige perioden for Gatas i norsk rap. Gatas Parlament var den første norskspråklige rapgruppa med et “house hold name” i Norge enten du liker det eller ikke. P3-hiten Asfaltevangeliet åpnet manges øyne for norskspråklig rap og Holdning over underholdning-albumet Tee Productions slapp et par år etter var et gjennombrudd i Norge og det første til å vinne pris i kategorien “hip-hop” (sic). I årene etter dette var Gatas ærlig talt viktigere enn i årene før.

(Igjen ikke min fortjeneste og mye av det skjedde mens jeg ikke var med. Det føles likevel seff dust å påpeke det nå siden jeg jo var med i bandet i mange år. Men det blir uriktig å late som om Gatas ikke var veldig viktige for og i norskspråklig rap i en episode som handler om nettopp det).

(Apropos beef: Husker dere sample greiene og alt som fulgte? Gatas vs Secret Service og alt styret rundt Bombefly? Gatas vs Kongehuset? Gatas vs politiet som ville forby teksten på en av låtene?)

6 Eller hva med hele miljøet rundt Apollo, Definite, Uro, etc? Man kan like eller ikke like det men det var et miljø som var viktige i hele den perioden rap ble norsk men som ikke engang nevnes med en setning i episoden som heter nettopp det. Apollo, som var den første norskspråklige rapperen med major label kontrakt og den som introduserte norsk radio for Karpe Diem, er den eneste fra hele det miljøet som er med. Han får 0,1 sekund på skjermen.

7 Hva skjer med Pass it? Jo jeg veit at Equicez er med, men hallo husker dere folka hvor mye leven Pass it lagde? Nasty Kutt? Nico D? Breaknecks? Mixtapene? KINGSIZE?? DE-Å! Naturlig fjerne? Mørk atmosfære?

8 Episoden om beef var den morsomste men hvis man snakker om beef og battles er det mye som kanskje burde vært nevnt som ikke er. Både Straight Spittin-miljøet og Skeez TV har i tur og orden samlet titalls, tidvis hundrevis av rappere, seire, nederlag. Ett og et halvt sekund med Nils, Pats og Jester på skjermen (Pimp Lotion blir viktigere, liksom, det virker riktig). Som bringer meg over til:

9 Du kan like eller ikke like Jester. Men Jester kom på rapscenen i Norge med Dubster Posse i 1990 og har holdt på siden da. Han har gitt ut en haug med album, produsert flere enn det for andre, drevet plateselskap som ga ut mange nye lovende rappere i sin tid inkludert den første norske rapsamlerplata, gitt ut blad, drevet radioprogram, arrangert andres konserter, lært en endeløs rekke kids å holde en mikrofon og spille inn demoen dems før de gikk videre til større ting. Ett sekund hvor han slapper Pats. Jeg veit, driti ut, tulling ting å gjøre. Men det blir legacyen hans? Det kunne dere ha spart dere for, og jeg veit at dere veit at dere burde, gutta.

10 Det er ganske mange som ikke er med fordi de rapper på engelsk etter 1998 eller på andre måter ikke passer inn i overskriften på noen av episodene. Det er også litt rart. Her hadde jeg skrevet en liste på 12 navn som ikke er med men jeg synes burde. Men jeg har sletta den fordi jeg skjønner at jeg helt sikkert har glemt 12 andre som er minst like viktige eller viktigere og så kommer alle til å være sure på meg isteden. Så da lar jeg bare dette punktet stå og så kan du tenke at nettopp de du synes burde være med som ikke var – de var med på min liste, og så slipper jeg kanskje at vi må diskutere det her på fylla for nå har jeg sagt mer enn jeg egentlig ville av det jeg mener og dessuten, yo jeg er her med kompisen min, og vi har en samtale gående, jeg er seff enig med nettopp din kjepphest. Takk, skål, ha en fin kveld.

Jeg synes alt i alt at gjengen som står bak denne dokumentaren og som har brukt årevis på å gjøre intervjuer og samle materiale fortjener ros for at den ble til. Den er informativ og lett og se og spenner over 33 år på veldig kort tid. Derfor fungerer den også for andre enn oss som lever og ånder for norsk rap og er allerede blitt sett av utrolig mange. Det er bra gjort. Takin Ova er en underholdende og morsom serie som gir innblikk i deler av miljøet vårt og kulturen. Om du leser dette og ikke har sett den synes jeg du skal.

Det er sikkert også noen argumenter og avveininger mot alle de poengene jeg har og helt sikkert noe av dette som produsentene også er enige i. Alt skal ikke og kan ikke være med. Men det burde kanskje ha vært en episode til eller to for å få plass. Bare sånn for at det skulle være, you know, riktig.

Shout out til Valuable Scamps og Lament Configuration.

BLÅ 4 NOV: DON MARTIN PRESENTERER STOGIE T, LOTUS, JONAS BENYOUB, ADAM EZZARI M.FL.

Ti punkter og tolv navn som mangler i Takin Ova was originally published on Don Martin

0 notes

donmartinoslo-blog · 7 years

Text

Seinsommerferie med et hint av historie

Jeg sitter på flyet hjem fra Barcelona hvor jeg har vært et par uker, og siden det tok litt ekstra lang tid før vi fikk ta av begynte jeg å knote ned noen tanker jeg gjorde meg de siste dagene. Jeg reiste med familie og bodde hos min venn Erik som har levd og arbeidet de siste 13 år i byen i verden med mest barer per person. Han har også tatt bildene her. Det ble en seinsommerferie med et hint av historie, for mens vi var der skulle de catalanske myndighetene avholde folkeavstemning om uavhengighet fra Spania. Det synes regjeringen i Spania lite om og hadde på forhånd arrestert 14 catalanske folkevalgte og politikere, beslaglagt stemmesedler og sendt 5000 opprørsutrustede politifolk med cruiseskip for å hindre gjennomføring av folkeavstemningen, som Madrid erklærte ulovlig. Jeg skal ikke mene noe her om hvorvidt Catalunya burde få løsrive seg kongeriket Spania eller ikke, men måten Madrid håndterte saken på var vanskelig å ikke bli skeptisk til. Det var nok lite de kunne ha gjort mer for å styrke uavhengighetskampen i Catalunya enn å forby det hele og sende inn kampklart ampert politi. Da viste også regjeringspartiet hvor de kommer fra – PP springer ut fra etterlevningene av Francos fascistbevegelse, i et land som aldri har tatt noe skikkelig oppgjør hverken med den voldelige politiske terroren regimet stod for med fengslinger og politiske drap eller de som styrte over det.

Det skinner kanskje igjennom hvor lite sympati jeg har for makten i Spania, men igjen – det er ikke egentlig poenget mitt nå.

Da valgdagen kom bodde vi i det som lokalt kalles «fjerde etasje» med fransk (catalansk?) balkong ut over gata Ronda Sant Pau som skiller Raval fra Sant Antoni. Jeg våkna først midt på natta av et regn som fikk meg til å tenke på uværet som flommer over Karibien. Da jeg våkna igjen andre gang pøsregna det fortsatt, men det var andre lyder som overdøvet været. Klokka var kvart på sju og dagen var 1 oktober. Valget var i gang.

Vi ble inne mye av den dagen, mer fordi det øsregna enn noe annet. Jeg posta dette på Facebook rundt kl ett.

“Votarem! Votarem!» Vi våkna før sju i morges av hundrevis av folk som ropte. Catalunya stemmer over uavhengighet i dag selv om makten i Madrid forsøker å stoppe avstemningen. På den andre siden av gata er et stemmelokale, rett rundt hjørnet er et annet. Folk har vært der hele natta, noen siden fredag, for å hindre at stemmelokalene skulle stenges. Før jeg hadde fått på meg buksa stod det lang kø nedover gata og rundt hjørnet fra stemmelokalet selv om det øsregner. Det så ut som det gjør ved et vanlig valg hos oss. Helt til kl 12.

«Der kommer det spanske politiet» sa min fem år gamle datter. Fra balkongen så vi på mens minst 25 riotpolitibusser kom kjørende i full fart opp til stemmelokalet utenfor. «De skal stjele stemmene. Og der kommer det katalanske» sa hun og pekte i en annen retning. Det var lett å se at de ikke var på samme side. Det katalanske politiet var i mengden blant folk, uten hjelmer, skjold og armering og så på mens det innskippede opprørspolitiet tok militæroppstilling bak skjold og tåregassgevær og slo seg med køller gjennom mengden av vanlig folk for å ta seg inn i stemmelokalene og, som hun sa, stjele stemmene. Jeg gikk ut blant over tusen folk som kom ut av husene sine. Dette er hvordan det så ut. Da opprørspolitiet dro videre til neste stemmelokale lå stemmesedlene strødd utover gata.

Man kan synes hva man vil om hvorvidt Catalunya bør være eget land. Men metodene til makten i Madrid viser tydelig hvor de kommer fra og hva slags syn de egentlig har på demokrati. Det burde ikke være uklart for noen.

Jeg tenkte å legge det ut med noen bilder jeg tok fra det som skjedde, blant annet med stemmesedlene som lå strødd utover gata da konvoien av hissige sinnapoliti raste videre til neste sted, men da jeg kom opp viste Erik som vi bodde hos meg en video noen han kjente hadde postet fra nettopp vår gate. Den var filmet fra innsiden av mengden som politiet gikk løs på og viser tydelig hvordan de holder hendene i været og forholder seg rolig selv etter at de ble ble angrepet med køller. En politimann benytta anledningen til å bokse folk i ansiktet. Jeg tror ikke han heller hadde holdt mot Mayweather, men likevel utrivelig på en søndag morgen for dem han traff. Da dagen var omme hadde spansk politi skadet nesten ni hundre folk i sitt forsøk på å hindre avstemningen. Den spanske makten uttalte i tv og aviser at politiet hadde gjort en flott jobb, opptrådt proporsjonalt og profesjonelt og erklærte det som en seier for demokratiet. I mens viste sosiale medier og catalansk presse hvordan opprørspoliti kastet folk på min mors alder ned trapper, sparket liggende folk i hodet og slo gråhårede damer, i sine tyne typiske jakker og vesker, i ansiktet med køller. Proporsjonalt, profesjonelt, demokrati. Jeg tenker på hva ordene betyr for en som har overlevd Francos fengsler, fått troen på et demokratisk styre og så blir slått i ansiktet av politiet inne i stemmelokalet. Men herregud, sorry, som jeg somler med å komme til poenget. Jeg skal skjerpe meg.

På vei ut av døra to dager etter, og samtidig med at catalanerne gikk ut i generalstreik mot politivold, oppdaget jeg at Facebook hadde fjerna teksten jeg posta fra siden min. Hah! tenkte jeg først. Noen, et sted gud veit hvor, har rapportert det jeg skrev og så har en usynlig person vurdert saken og stemplet mitt innlegg med sensur. Jeg fikk ikke noe varsel, jeg veit ikke hvem eller hvorfor. Videoen jeg delte lå først fortsatt ute hos andre men forsvant seinere den også.

Og endelig har vi ankommet poenget, og siden du har lest helt hit vil jeg takke for tålmodigheten og beklage at det var så langt å lese. Jeg er klar over at vi lever i en tid der ingen har tid til å følge med på noe mer enn i 3-7 sekunder, men verden er dessverre ikke så enkel og de som bare leser overskriften misser som regel poenget og ikke minst tingenes kompleksitet. Hvis posten dette er postet med overlever på Facebook er jeg sikker på at de skråsikre som hverken har tid eller behov for å sette seg inn i en sak før de bombastisk uttaler seg om den vil demonstrere dette i kommentarene under. But I digress, som det heter på nynorsk.

Facebook er nå vår viktigste nyhetsformidler. Det er det mange farlige problemer med. Det er et problem det fb spiser opp annonseinntektene til seriøs journalistikk. Det er et problem at selv de store avisene nå dreier mot clickbaits. Det er et problem at falske nyheter, løgn og unøyaktigheter ikke bare sprer seg som ild i et tørkerammet california, men dessuten blir aktivt brukt som propagandamiddel for maktapparater med lyssky og antidemokratiske hensikter.

Og ikke minst – det er et gigantisk demokratisk problem at Facebook helt tydelig har stilt seg på feil side i spørsmålet om ytringsfrihet: De danser etter de mektiges fløyte hvor mye enn Mark Zukkerberg måtte holde flotte taler om det motsatte.

Nå tenker du kanskje at jeg overdriver, at disse nyhetene kom jo fram uansett. Og at jeg er en person som beviselig, ettersom du fortsatt leser (takk for det, takk takk) nyter stor ytringsfrihet for det jeg mener og at det dessuten ikke lykkes å stoppe det jeg skreiv. Det har du også så klart rett i.

Men i ytringsfrihet må det være prinsippene som gjelder. Maktapparatet i et land sendte opprørspoliti for å banke opp folk i en avstemning de ikke likte. Jeg var der og jeg så det og jeg skrev om det jeg så til mine venner. Det kan ikke, skal ikke, må ikke være lov for den mektigste nyhetskilden i verden å sensurere bort noe sånt uten begrunnelse eller klagemulighet.

For hva om det jeg så og skrev om skjedde et sted uten hundrevis av journalister? Eller la oss si at jeg ikke var en norsk b-kjendis (cue de som vil skjelle meg ut og tildele meg en f, takk, jeg jobber med å komme meg nedover alfabetet) med andre måter å komme til orde på? Eller la oss si at det jeg ville skrive om var en mindre sivil sak enn det catalanernes kamp for større uavhengighet tross alt er, en kamp som koster blod og menneskeliv og som ikke får i nærheten av den oppmerksomheten den burde få? Hva om Facebook sensurerte poster om blodig men neddysset krig ført av en av våre militære allierte? Overgrep som Facebook hindret folk i å lese om, se bilder fra, skrive om.

Det blir kanskje litt hypotetisk? Fear not – dette er nemlig ikke den første gangen jeg får politiske innlegg sensurert og fjernet av Facebook. For noen måneder siden skreiv jeg en post nettopp om hvordan Facebook sensurerer innlegg, bilder og kommentarer om et annet folk som i likhet med catalanerne slåss for uavhengighet, men under helt andre forhold: Kurderne. Facebook fjerner daglig ting som postes om tyrkisk Kurdistan, fordi nettstedet har gjort en avtale med det stadig mer fascistoide styret i Tyrkia om å fjerne alt innhold som kritiserer krigen mot kurderne eller skriver positivt om kampen for et eget kurdisk land. Det er ikke fordi Zukkerberg hater kurdere, men fordi Facebook er en business som gjerne vil tjene penger i det tyrkiske markedet, og for å gjøre det inngikk de en lyssky avtale med Tyrkia om sensur. Også hvis det skrives og postes i Norge. Reglene lakk via en av Facebooks innleide underleverandører, et firma som altså var betalt for å være de navnløse dommerne over hva vi skal få lese om en brutal krig som føres ikke langt fra oss. Dette er reglene:

Jeg skreiv om dette etter at jeg så flere ting norske og svenske kurdere postet om ting som skjedde i Kurdistan bli fjernet og slettet fra Facebook. Bilder av byer som ble bombet i stykker, minneord over folks venner som ble brent levende av soldater, folks hjemsteder som ble jevnet med jorden og folkene med den i. Borte ble innleggene, noen ble utestengt, noen fikk hele sin konto slettet. Så da jeg skrev om Facebook sin sensur, og Facebook sensurerte mitt innlegg om sensur var det nesten morsomt hvor mye de demonstrerte poenget. Hvis det ikke hadde vært for at det er alvor. Det er krig. Og Facebook hindrer folk i fortelle videre om det.

Det går ikke, det holder ikke, vi kan ikke ha det sånn. Joda, jada Facebook er et privat selskap og det er frivillig å være bruker. Men det samme gjelder VG. Hvis Facebook skal være vår viktigste kilde til nyheter er det ikke en privatsak om de driver politisk sensur på grunnlag av lyssky avtaler med antidemokratiske regimer og militære krefter. Det er – present tense – et gigantisk demokratisk problem. Det holder ikke at Mark Zukkerbergs sinnelag er akk så demokratisk, for selv om han snakker fint er det tydelig at lommeboka hans veier tyngre på vekten enn prinsipper om ytringsfrihet. De sier at sannheten er krigens første offer. Når Zukkerberg gjør seg til apparat for militærregimers sensur går de løgnens tjeneste. Der også.

Så noen må stille motkrav til Facebook. Krav som holder standarden til moderne presse. Du som leser dette burde legge fra deg telefonen du dette leser på nå og si høyt til din sidekvinne «Jeg visste ikke at rappere klarte å formulere så mye uten et eneste banneord eller $ i teksten. Men han har et poeng til tross for mange stavefeil. Så flaut at det måtte en rapper på høstferie til for å ta opp dette, men jeg skal sannelig ta opp dette med Gudmun så sant jeg heter {…..}”. Jeg er enig. Det er flaut. Det er på tide at noen andre enn Facebooks skjulte mekanismer setter dagsorden. Det nytter ikke å vente til det er oss det gjelder, det må gjøres nå, og av noen mer høyrøstede og smartere enn meg. Eller å må vi begynne å finne andre sosiale medier å leve på.

Og da mine damer og herrer går denne teksten inn for landing. Jeg takker for at du har lest så langt og håper du kommer tilbake. Fe$t $ikk3rh3tsb3ltene, madafakkers.

BLÅ 4 NOV: DON MARTIN PRESENTERER STOGIE T, LOTUS, JONAS BENYOUB, ADAM EZZARI M.FL.

Seinsommerferie med et hint av historie was originally published on Don Martin

0 notes

donmartinoslo-blog · 7 years

Text

Takin Ova! Dokumentarserie om norsk rap

NRK viser i dag «Takin Ova», en dokumentarserie i fire episoder om norsk hiphop. Se episodene under eller eller på nrk.no.

Med: Jayski, Warlocks, Tommy Tee, Karpe Diem, Lars Vaular, Arif, Aslak, Oral B, Linni, Don Martin og mange flere.

Episode 1: Om de første årene

Episode 2: Norsk rap blir norsk

Episode 3: Beefs & Battles

Episode 4: Alt er lov

Selvfølgelig kan ikke alt være med i 4 x 30 minutter. Men det var på tide at noen lagde denne serien. Den handler som alltid mest om rap, men forteller historien om norsk hiphop underholdende.

BLÅ 4 NOV: DON MARTIN PRESENTERER STOGIE T, LOTUS, JONAS BENYOUB, ADAM EZZARI M.FL.

Takin Ova! Dokumentarserie om norsk rap was originally published on Don Martin

0 notes

donmartinoslo-blog · 7 years

Text

Det er regler i kø

Redd Barna løfter i en serie på fire filmer fram historiene til barn som har flyktet til Norge. I den tredje filmen ba de meg fortelle historien til en mindreårig gutt som har flyktet alene fra Afghanistan gjennom Europa til Norge.

youtube

– Jeg prøver å kjenne på følelsen av hvordan det er å være så redd som du har vært, og våkne opp hver morgen – alene. Følelsen av å være i et fremmed land, uten familie, uten trygghet, uten alt som du har etterlatt. Jeg vil at denne gutten skal være trygg og bli tatt vare på, sånn som mine barn. For barn på flukt er først og fremst barn.

Les mer om kampanjen til Redd Barna og se de andre filmene her.

Det er regler i kø was originally published on Don Martin

0 notes

donmartinoslo-blog · 7 years

Text

Om låta: Nilsen

Denne teksten er henta fra min lille tekstsamlingsbok som følger med Oslo-triologien vinylboks. Hopp rett til teksten til låta (eller fotnotene hvor jeg har flytta det som stod her før).

Det første verset i “Nilsen” ble født og bor på Grønland i Oslo. Bli med hit. Første linje har første stopp på Nordbygata bussholdeplass, østgående såklart, i Tøyengata mellom Grønlandsleiret og Nordbygata. Sett deg på vinduskanten til grønnsaksbutikken ved bussholdeplassen, helst midt på dagen. Denne lille delen av gata er både veldig moderne og fastlåst i tid. Jeg veit ikke om noe sted i Norge hvor kaoset mellom biler, bussen og folk er så fullstendig unorsk. Og så er det noe veldig, veldig Grønland, som man kan føle har vært likt i hundre år. Her hvor du sitter på denne vinduskanten skreiv jeg denne linja mens jeg satt og venta på bussen, en av de gangene tunge skyer samlet seg over byen vår. Mens sola skinte.

Tunge skyer over sentrum som om Tor styrer Boka om Oslo er fortellinga om to byer Som om historia til hovedstaden var Charles Dickens Hvis du lurer på hvem jeg repper – det er klart hvilken

Det er såklart ikke været jeg skriver om.

“It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Dark ness, it was the spring of hope, it was the winter of despair (…)”

Sånn åpner Charles Dickens bok A Tale of two cities. Setningene snakker til vår tid. Boka beskriver to helt andre byer, i en helt annen tid.

Men hovedstaden vår har alltid vært en delt by. Og den deler seg, ofte mer sosialt enn geografisk, mellom øst og vest. For vest er sentrum Majorstua og Bogstadveien. For øst er sentrum mellom Grønland og Torggata. På midten besøker turistene “hovedgata” Karl Johan. Den er hovedgate kun for dem som ikke er en del av byen.

Det er mange likheter og forskjeller mellom øst og vest. Skillelinjene er aldri kategoriske, hverken hva gjelder geografi eller folk. Men de er der på både godt og vondt. Men for meg, som er fra og elsker Oslo øst, var det først og fremst viktig å tegne et bilde av den delen av byen jeg er fra.

Et riktigere bilde enn det bildet som ofte blir servert.

For når det snakkes i store ord og taler om Oslo (gjerne med tynn s) snakker man om den offisielle byen, om Stortinget, om Krinken og om vestkanten. Når man skal snakke stygt om byen snakker man om Østkanten. Oslo øst er nok den delen av Norge som får mest dritt slengt om seg i media og av politikere. Store ord blir brukt av folk med større agendaer. Sjelden er de samme folkene her nede blant oss for å gjøre noe med det de roper om.

Det er så klart ingen storbyer i verden som ikke har problemer, men det bildet som blir tegna av byen vår er et bilde som mange av oss som er fra eller bor i Oslo ikke kan eller vil kjenne seg igjen i. Og måten de maler fanden på veggen gjør aldri de problemene som finnes bedre. Så når jeg skreiv denne låta, var det fordi jeg ville skrive en låt for alle oss som er fra Oslo øst, uten å blande inn alle de som ikke liker byen vår.

Den er ikke mot Oslo vest, men til og for Oslo øst. Jeg tror at grunnen til at så mange her tok til seg låta, var nettopp det.

Og det var mørke skyer. “Nilsen” ble unnfanget midt i en av de mange periodene da brølaper med store ord, spøy ekstra eder og galle utover alle norske riksmedier om hvor forferdelig, grusomt og apokalyptisk elendig det stod til på Oslo øst generelt og i Groruddalen spesielt. Det er en vise vi som bor og er herfra for lengst er blitt vant til at er på repeat. Med jevne mellomrom må vi gjennom den aldri stoppende “debatten” om hvor grusomt det er i Groruddalen og på Oslo Øst. Og i takt med at kriminaliteten og mange av de gamle sosiale problemene går ned, går påstandene om hvor ille det er her oppe.

Men etter at rosetogenes klang ga seg utøver høsten 2011, fikk tonen til de som skråsikkert veit bedre enn beboere, politi og statistikk om hvor jævlig det er i landets hovedstad, en skarpere klang. De ble kanskje ikke egentlig flere, men de ble mer høylytte.

Så jeg hadde lyst til å skrive det vi på norsk-engelsk kaller et anthem til byen min. Oslo øst. Den har seinere blitt hyllet som en hyllest, og det er den såklart også. Men mest av alt hadde jeg lyst til å skrive noe som kunne representere oss som er herfra, som ikke malte alt rosenrødt, men som heller ikke spytta folk i fjeset og sparka nedover.

Jeg er fra Oslo øst. Det har du kanskje skjønt Det er mitt univers, passet er oransje og grønt Grønlandsleiret er hovedgata i byen min Jeg er en groruddøl som nettopp flytta lengre inn

Beveg deg to kvartaler opp fra Olav Thons kjøpesenter “Bazar” og til venstre inn i Urtegata og bortover til de noe Gothamske murbyggene rett før Urtehagen. Her var et av de første stedene jeg bodde etter at jeg flytta hjemmefra, og det eneste stedet jeg har hatt den veldig delte gleden av å bo helt alene. Det ble bygget først som nonnekloster, og har vært både asylmottak og litt av hvert før Olav Thon kjøpte det og gjorde det om til et skittent, råttent hybelhus. Både Joddski og jeg bodde her, i den stinkende, spekulative seinere dødsbrannfella av et hybelhus (og det døde også en mann i brann på det rommet jeg bodde på, noen år seinere). Man blir ikke Herre og eier av Oslo og Brussel ved å gjøre folk tjenester, akkurat. Jeg har lite positivt å si om det huset, og mindre om Olav Thon, men jeg følte meg fort hjemme på Grønland.

Grønlands miks av så mange forskjellige ting og stemninger. Det føltes som sentrum for den verden jeg kom fra, mens sentrum og sentrum vest føltes som noen andres.

Og Karl Johan er en turistgate for alle som er beboere av byen. På vest- kanten er Bogstadveien hovedgata. Så om noen gate skal være østkanten verdig å være hovedgata, må det nok være Grønlandsleiret.

Men jeg er altså en innflytter her. “Med mindre du har bodd under en stein som igjen har bodd under en stein som igjen har bodd under en stein, har du fått med deg at Don Martin er fra Romsås, Oslo” har noen skrevet på tekstsiden Rap Genius.

Selv om jeg ville at Nilsen skulle være en tydelig Oslo Øst låt og være for hele den delen av byen jeg er glad i uten å rope “Romsååås ooooh Romsåååås”, så er jeg jo Romsåsgutt. Og jeg måtte selvfølgelig reppe stedet jeg er fra rope “Romsååås ooooh Romsåååås”. Bare litt mre low key. Oransje og grønt er fargene til Romsås Idrettslag og de linjene er skrevet for at det skal være åpenbart for alle som veit, kryptisk for alle som ikke kjenner til det.

Vi leker ikke Queens Bridge, eller South Bronx men vi har mer enn et par apekatter blant oss selv i en rolig by som Oslo skjer det mye fucka.

For selv om jeg har gjort det til en heltidsgeskjeft å snakke om at Oslo ikke er så ille som propagandaskremsels-bildet påstår, noen ganger så mye at jeg nesten spyr i en bøtte av meg sjøl, så er dette jo også en storby. Og jeg kommer, både geografisk og sosialt, fra miljøer som går en fin balansegang over i skyggesiden av mange ting og kaster bananer.

Man skal ikke late som om det ikke skjer rugged shit her heller, selv om vi ikke er Detroit eller Chicago. Det er ikke som om det mangler problemer.

Man kan forstå den første linja på en annen måte også. Norsk hiphop jobba lenge med å finne sin egen identitet. Som naturlig er, ligna den lenge på den ene eller den andre bølgen i amerikansk (eller britisk) rap, før vi fikk egne bein å stå på. Nå er det ikke lenger sånn at norsk rap er amerikansk rap gjort av nordmenn, den har blitt en egen greie.

Men uansett. Vi beveger oss ned til Grønlands torg.

Grønland blir gentrifisert som Grunerløkka og de som bodde der nettopp blir pressa lengre ut

Da jeg skreiv denne låta i 2013 virka det som om gentrifiseringsbølgen skulle skylle over Grønland fra to kanter; ovenfra fra Grunerløkka, nedenfra fra Barcode. Mye hadde skjedd med det Grønland jeg først ble godt kjent med rundt 2000, da det framstod som uvirkelig at Deli de Luca skulle åpne kiosk på Grønlands torg. Det kan såklart fortsatt skje, men mens jeg skriver dette er det fristende å bytte ut Grønland med Tøyen. Datostemplet gikk ut på den linja bare noen år etter. Der Tøyen har fått et løft, både på godt og vondt, har Grønland tvert imot gått en annen vei. Det har flere grunner. En av dem er at de som etablerte seg på Grønland nok slo dypere røtter enn de på Tøyen. Det gjør at det ikke er like lett å skifte ut de som bor der når bydelen blir “hipp”.

Det dårlige er at det blir en oppsamling av altfor mange forskjellige utslåtte folk, særlig etter at politiet presset det gamle Plata-miljøet vekk fra turistsentrum og inn i nabolagene på Grønland. Og mellom de som får hjelp fra de forskjellige institusjonene på Grønland, leker barna mellom bilene. Kok det sammen.

Men skal man begynne kronologisk, må vi bevege oss et stopp nærmere sentrum, snu og så ta bussen tilbake østover. For det var på på 60-bussen jeg innså det som kom til å bli catchphrasen, kjerna i låta. Et sekund hvor jeg så ut av vinduet istedenfor å se på telefonen min. Idet 60-bussen svingte fra Schweigaardsgate og inn i Tøyenbekken på veiinnover mot Grønland, la jeg såvidt merke til skiltet festet ved inngangen til Oslo Mekaniske Teater. “Joachim Nielsens gang”. Jeg hadde ikke tenkt over at Jokke het Nielsen før. Den varianten som uttales Nilsen.

Jokke, Rudolf og Lillebjørn het Nilsen alle tre. Huh.

Å bytte Aker ut mot Ahus det var sjukehus Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen Rudolf, Lillebjørn, Joachim. Velg hvilken

Et sted mellom der Rudolf Nilsens dikt ble skrevet her i de skitne gatene mellom Tøyen og Grønland. Mellom ham og Lillebjørn, som også introduserte Rulle til mange seinere. Mellom trekkfuglen som vendte tilbake til Kiellands Plass og så prøvde å kjøpe leilighet i det uflaut usosiale boligmarkedet i byen og Jokkes stygge Oslo. Trygge, men også ganske harde Oslo. Der inne et sted, der har du en ubeskrivelig kjerne, et hjerte om du vil, som er byen gjennom mange generasjoner. Oslos natt.

Og et sted mellom Nilsene i den linja og Biggies “Real sick, raw nights, I perform like Mike Anyone – Tyson, Jordan, Jackson” finner du kanskje meg.

Nilsen Tekst: Don Martin / Tommy Tee

Tunge skyer over sentrum som om Tor styrer Boka om Oslo er fortellingen om to byer Som om historia til hovedstaden var Charles Dickens Hvis du lurer på hvem jeg repper det er klart hvilken Jeg er fra Oslo Øst det har du kanskje skjønt Det er mitt univers, passet er oransje og grønt Grønlandsleiret er hovedgata i byen min Jeg er en groruddøl som nettopp flytta lengre inn Vi leker ikke Queens Bridge, eller South Bronx men vi har mer enn et par apekatter i blant oss selv i en rolig by som Oslo skjer det mye fucka. Grønland blir gentrifisert som Grunerløkka og de som bodde der nettopp blir pressa lengre ut Å bytte Aker ut mot Ahus det var sjukehus Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen Rudolf, Lillebjørn, Joakim. Velg hvilken

Tommy: … Så kan du høre byen puste inn Du finner meg med lua ned i øya bak i bussen din Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Halvard Gamlebyen, Grorud, Aker, Alna Og de hører på meg overalt Holmlia til Haugenstua, hele byen kant i kant Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen …så la meg sende ut en hilsen

Martin: Du finner meg på linje 2 mot Ellingsrud Går av på Furuset senter hvor gutta henger ut Jeg er med folk som alltid gjør noe, har noe tull på ferde Møt meg på Tøyenbadet en sommernatt med hull i gjerdet Det er sjelden noe er lengre vekk enn telefon Det er alltid noen som kjenner noen som kjenner noen Av alle storbyer i verden er nok Oslo minst Det er her jeg føler meg hjemme, det her er byen min Gutta mine er fra overalt i hele sjappa Fra gutt til mann på disse veiene, og nå blitt pappa Oslo er blanda av alle typer folk som lever her, og nettopp denne blandinga gjør byen min til det den er Du finner meg i Torggata på nattestid Jeg loker rundt i Gamlebyen i hatten min Jeg fant prinsessa mi blant Haugenstuas blokker, vil ikke flytte herfra selv om de tilbyr meg halve kongeriket

Tommy: … Så kan du høre byen puste inn Du finner meg med lua ned i øya bak i bussen din Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Halvard Sinsen, Disen, Kampen, Gransdal Og de hører på meg overalt Mortensrud til Ammerud, hele byen kant i kant Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen … så la meg sende ut en hilsen

Martin:

To tusen og en natt over Oslo øst Så mange stemmer som tilsammen blir til Oslos røst Som om historia den ble fortalt av Šherezad Den er om kjeltringer, om heltemod og mer om mangt Og alle veit hvor jeg har hjertet mitt De sier ingen kjærlighet skjer helt smertefritt De sier byen har et hjerte som er kaldt som is At allting her kan skaffes for den rette pris Hvem tenker på tiggerne her og deres bør De som snakker til seg sjøl i byen er fler enn før At alt er perfekt her i byen det har vel ingen sagt Og det er klart at det kan blåse kaldt en vinternatt Tøyen har vært Tøyen lik i hundre år, det er ikke Snakk om farge men om fattigdom og levekår Fra de ble sendt fra nr 13 bort til nr 19 Har dette vært en by som deler seg omtrent på midten

Tommy: … Så kan du høre byen puste inn Du finner meg med lua ned i øya bak i bussen din Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Halvard Lompa, Barong, Bekkers, Gamla Og de hører på meg overalt Ensjø til Ellingsrud, hele byen kant i kant Jeg er så Oslo du kan kalle meg for Nilsen … Så la meg sende ut en hilsen

Martin / Tommy: Så kan du høre byen puste ut? Her er en hilsen fra en Oslogutt name>

Her finner du også fotnoter om Nilsen

Om låta: Nilsen was originally published on Don Martin

0 notes

donmartinoslo-blog · 7 years

Text

Don Martin presenterer: Stogie T, Lotus, Jonas Benyoub, Adam Ezzari m.fl.

Lørdag 4. november gjør vi et one night only Don Martin show featuring Stogie T, Lotus, Adam Ezzari og Jonas Benyoub på Blå under Oslo World Music Festival. Kjøp billetter her.

Oslo World bruker meg i år som en av fire profiler for programmet sitt, og jeg kurerer en egen kveld Oslo World Music festival lørdag 4 november. Det er min første ordentlige Oslo-konsert på et år, og det kan bli en stund til neste. Vi har satt sammen et eget show for kvelden vi bare gjør en gang. I tillegg til Don Martin konsert med overraskelser presenterer vi et lite knippe folk jeg føler fra rundt omkring:

Stogie T (SA)

Stogie T, aka Tumi Molekane, er en Sør-Afrikansk rapper og poet. Han var første gang i Norge med bandet Tumi & The Volume for mer enn tolv år siden. Vi har gjort flere låter sammen siden da, blant annet «Boikott Israel» låta som er på Mann For Min Hatt. I 2016 bytta Tumi artistnavn fra Tumi til Stogie T og slapp nytt album.

youtube

Lotus

Vi kaller Lotus norsk hiphops firstlady. Og det er ikke for ingenting. Lotus er frontfiguren i Awesomnia men har på egenhånd hatt en fot med mangt lenge, blant annet dansegruppa Cre8. Når hun nå endelig stepper ut foran mikrofonen er det for å bli. Lotus spytter for kvinnene. Get with the program.

youtube

Jonas Benyoub

Min lillebror Jonas Benyoub er Nilsenbandens Ellingsrud-alibi. Jeg har fulgt og kjent Jonas siden han var veldig ung, og i 2017 har endelig Jonas begynt å slippe den musikken som er «ham». Og det kommer mer. Dessuten har Jonas vært med oss rundt live det siste året og er blant annet med på mine låter «Ordfører» og «Løvehjerter».

youtube

Adam Ezzari

Sist og yngst men ikke minst har jeg med 18 år gamle Adam Ezzari fra Hauketo. Adam har knapt holdt på for alvor i to år men det er allerede tydelig at han skal steder. Han ble signa til Universal i starten av 2016 og har flere låter som på vei som er dritefete. Adam var også med på Løvehjerter RMX med meg før i år.

youtube

So thats whats up. Kjøp billetter her.

Don Martin presenterer: Stogie T, Lotus, Jonas Benyoub, Adam Ezzari m.fl. was originally published on Don Martin

0 notes

donmartinoslo-blog · 7 years

Text

Øresus

Det er morgen. Jeg står opp hver dag til lyden piiiiiiiiiip. Jeg skrur av vekkesignalet. Jeg dusjer, kler på meg og lager frokost – fortsatt til piiiiiiip. Mens du leser dette er jeg et eller annet sted og gjør et eller annet til lyden av piiiiiiiip. Spiser middag, prøver å lese, ser en film, skriver tekster, snakker med en kompis. Piiiiiip. Inne i hodet.

Pipelyden heter tinnitus, eller øresus, og du har sikkert hatt det en kveld etter at du har vært på konsert. Det går greit. Problemet er når du får den på livstid, når det aldri forlater deg. Når alt du gjør akompagneres av en sur evigvarende tone. Piiiiiip. Det er en skade man kan få etter å ha hørt for høy lyd, eller for mye høy lyd for mange ganger, og som blir værende for livstid uten at det lar seg reparere. Det eneste man egentlig kan gjøre er, som jeg sier i Øresus-låta Jester og jeg har lagd, å late som den ikke er der.

Det kan sammenlignes litt med hvor lei du blir av å høre vekkeklokke eller mobilsignalet du våkner til hver morgen. Bare selvfølgelig at du aldri kan skru den av. Mange musikere, og folk som jobber med mye støy, får tinnitus. Det varierer fra folk til folk hvor sterk lyden er, og mange har det verre enn meg.

I beste fall er det litt som når du er et sted og det er helt stille og kjøleskapet bråker. Eller du har en gammel tv som gir fra seg en kjip lyd som du legger merke til når du skal sove. I beste fall.

Da jeg fikk det for noen år siden trodde jeg først at jeg skulle bli gæren. At jeg ikke skulle klare å konsentrere meg mer noensinne. Men man lærer seg, som med alt annet, å takle det. Selv om det er slitsomt.

Så hvis du er en ny rapper, en DJ på vei til å begynne å spille masse, eller du bare er mye på konsert – gidd å bruk bittelitt penger og tid på å beskytte resten av livet ditt mot en sur ulyd som ikke bryr seg som om hvor mye klokka er eller hva det er som foregår. Du kan få støpt ørepropper som gjør at du hører lyden nesten like bra, bare lavere, for en tusenlapp. Tro meg, det er det verdt.

Siden jeg skrev denne låta i 2009 har jeg også fått øresusen forsterka. Det skjedde på en turne hvor jeg hadde glemt proppene mine og tenkte at det ikke var så farlig. Det var det. Så om du allerede har fått tinnitus og tenker at det ikke er noe mer å gjøre – tro meg, det kan bli verre. Mye verre.

Disse øreproppene til 250 spenn funker helt ok. Disse støpte øreproppene til en del mer funker mye bedre. Eller noen andre lignende.

Foto Samir Madad.

Jester og Don Martin – Øresus (2009)

Spotify: Jester & Don Martin – Øresus Tidal: Jester & Don Martin – Øresus iTunes: Jester & Don Martin – Øresus

Tekst: Som en konkyle samler lyder i fra havet og bølgenes brus Har verden kjørt seg fast i hue mitt og gitt meg øresus Det slipper ikke taket, lar meg aldri hvile ut Men når spillet er slutt blir det stille til slutt

Jester: Jeg veit godt at jeg ikke har et jazzorkester på lofetet Så den lyden kommer nok fra et helt annet sted Va’kke så ille før, men nå er’e blitt ofte Og de begynner helst å spille når jeg vil chille og softe Orkesteret tar og teller opp og speller en blanding Av hamring, sus og skramling og en skravlende forsamling Med tung last i tankene sanker jeg inntrykk med øra Men tung bass og skarp kaster mere bensin på gløra Men noe av dritten sitter igjen fra før av la oss sjekke Masse skriking fra lærere og foreldre pluss en rekke Helt sjuke forsøk med krutt og lighter som smalt Pluss den pipinga i hue mitt rett etter at jeg falt Men mest av alt så er det lyden av fest Fra når vi står på scenen og gjør det vi gjør best Don Martin og Jest de beste festambassadøra to nesten dævvhørte nørder er ute og vifter med fjøra

Som en konkyle samler lyder i fra havet og bølgenes brus Har verden kjørt seg fast i hue mitt og gitt meg øresus Det slipper ikke taket, lar meg aldri hvile ut lar meg aldri hvile ut, lar meg aldri hvile ut Men når spillet er slutt blir det stille til slutt

Don Martin: Jeg veit jeg ikke har et fuglerede gjemt i håret Men dem kvitrer som om det var vår hele året Som om jeg har en gammal TV inni hatten min Den låter latterlig kjipt, gir alltid pip i pappen min Som utslitte bremser på en minibuss skriker ut Forfulgt av fløyta til en hissi dritings ivrig russ Eller en pratesjuk liten mus som piper surt Det er helt dritiut jeg endte opp med … Jeg vil kke engang si navnet ditt For det eneste som hjelper er å tenke på helt andre ting Jeg forbanner deg forbanna pip Men det eneste som hjelper er å tenke på helt andre ting Så jeg tenker på hva som helst Og spiller musikk for å overdøve dag og kveld Sover med lydbok, vandrer rundt med headset på Og håper pippippene snart forlater redet nå

Øresus was originally published on Don Martin

0 notes

donmartinoslo-blog · 7 years

Text

Nå kommer Jonas Benyoub

De som har fulgt med meg fått med seg lillebror Jonas Benyoub, som blant annet er med på Ordfører. Tidligere i år slapp han F.A.S. og nå kom endelig Phadman ut. Sjekk ut videoene under og et par godbiter til.

Jonas er også her og der i forskjellige låter på Løvehjerter Blant Slangene i en Tigerstad, Mann For Min Hatt og til og med En Gang Romsåsgutt Alltid Romsåsgutt hvis du letter godt nok. Unge Ellingsrud lader fortsatt bare opp. Følg med framover.

youtube

Jonas er Nilsenbandens Ellingsrud-alibi og ble for mange først kjent gjennom Spyttekongen-serien sammen med Temoor. Jonas spiller også med meg live – og blir blant annet å se med sitt eget sett på Oslo World Music festival seinere i år. Skam deg om du ikke følger med!

(Se opp for «Youm wara youm»).

Nå kommer Jonas Benyoub was originally published on Don Martin

#Jonas Benyoub

0 notes

donmartinoslo-blog · 7 years

Text

Calvert - Stødig alene ft Don Martin

Jeg er med på låta «Mars (stødig alene)» med Calvert. Med et litt annet sound enn du er vant til å høre meg på.

Den er fra prosjektet «Året etter» hvor Calvert måned for måned tar oss igjennom alle fasene i et forhold som har gått surt og må brytes. Plata begynte i sommer med «Takfest i Brooklyn» og blir først ferdig neste sommer. Jeg er med på mars låta – et par måneder etter bruddet. Sjekk ut hele prosjektet på bloggen deres eller i Spotify.

Calvert – Stødig alene ft Don Martin was originally published on Don Martin

0 notes

donmartinoslo-blog · 7 years

Text

Goodshit Radio er tilbake under nytt navn - vi feirer det på KRS-ONE

Radioprogrammet mitt Goodshit Radio er tilbake etter en liten pause av lufta og podcast. Det skjedde blant annet etter at vi uten forvarsel ble kasta ut av iTunes, fordi en eller annen hjerneforsker der hadde funnet det for galt at vi hadde ordet «shit» i navnet vårt. Det ble tydeligvis for mye. Samtidig falt det litt sammen under rett og slett for mange ting å gjøre på en gang, og det var vanskelig å ha sendinger fredag kveld når jeg som regel var ute og spilte konsert et eller annet sted fredag kveld. Det samme gjalt Fred Fades.

Så nå er vi tilbake med nytt navn, ny sendetid – og ny podcastadresse. Og vi har oppgradert til et to timers langt show. Vi sender nå på dagtid onsdager og podcasten heter nå «Don Martin &co hiphop radio». Men det er en Goodshitulv i fåreklær.

Podcast: Don Martin &co hip hop radio Mixcloud: mixcloud.com/goodshitradio

Live hver onsdag kl 12.00-14.00 på Radio Nova Dab eller livestream fra spiller.radionova.no.

Vi feirer det med første offisielle liveshow på lenge tirsdag 4. april før KRS-ONE konserten på Rockefeller. Vi teiper da sending som kommer på lufta dagen etter.

Den beste måten å få med seg programmet på er å abonnere gratis på podcasten via smarttelefon eller hvor nå enn du hører podcast (link over). Eller du kan følge oss på mixcloud:

I 2017 sender Goodshit fra Radio Nova sitt studio på Majorstua, og det blir mer snakk enn det har vært i perioder. Men vi skal også legge ut endel mixer, ha throwback-spesialer og noen liveshows med publikum, som det showet som blir før KRS-ONE konserten. Før det har Nurdin og jeg sneket ut en fire-fem shows under radaren du kan sjekke ut nå.

Men vi har lang historie bak oss.

Goodshit Radio kom første gang på lufta som hip hop-program i 1998, aller først sammen med Aslak og Mr Punk, og programmet holdt på så og si uten stopp hver uke fram til vi altså falt av lasset. I løpet av tiden har vi vært innom Rainbow Radio, Tellus Radio og nå Radio Nova. Fred Fades, Kristoffer Klunk, Stian Sicky, Ivan Ave, DJ Chali, Jojo, Tompstradmus og Dirty Hans er blant flere som har putta inn arbeid i Goodshit squaden over lang tid. I flere år gjorde vi livekvelder med forskjellige rap acts, med alt fra Ken Ring, Arif, Karpe Diem, Saigon og Statik Selektah, Kaveh, Nils med Skills til… ja og egentlig alle som er å snakke om i norsk rap.

Goodshit var veldig tidlig ute med podcast, og før vi ble kitta ut hadde vi lagt ut over 800 epsioder av programmet enten fra radiostudio eller live fra forskjellige konserter, festivaler og arrangementer vi holst sjøl. På grunn av det har vi måttet bytte podcastadresse. Så hvis du var en av mellom fem og ti tusen som abonnerte (no shit) på programmet før så må du likevel abonnere på nytt. Det er synd fordi vi mister masse, masse, masse folk som pleide å høre på (og over halvparten var folk som hørte på fra utlandet og nok ikke kommer tilbake). Men verre ting skjer bedre folk enn oss.

Goodshit Radio er tilbake under nytt navn – vi feirer det på KRS-ONE was originally published on Don Martin

0 notes