bjoervikaclay
BJØRVIKALEIRE-BJØRVIKA CLAY Sigrid Espelien
Bjørvika Clay: Research from a Ceramic Artist´s Perspective. The new financial and cultural district of Oslo is built on stilts through 30 to 90 meters of clay and secured into the bedrock. Skillful engineers have solved complicated problems on how to build and construct in such circumstances. Geologists are worried about what effects the building activity have on the ground. It has already started to sink and shift horizontally. Historians and archeologists are excited to see the findings from the 1500s being dug out from the construction sites, revealing new historical puzzles. The ceramic artist, in this case me, can only see the clay being dug out, taken away and not used for ceramic purposes but as filling. Filling for a constructed alpine park, as filling in sound insulation for the highway or other projects where the clay is of no importance as material. For me the Bjorvika clay is of the highest value, because it automatically contains questions of city development, history, politics, geology, archaeology and contemporary issues because of its location. The construction sites, like wounds on a body, reveals a unique time in Norway’s history, where we can both look into the past and to the future. Through clay.
27 posts
Don't wanna be here? Send us removal request.
Last Seen Blogs
aviaviator
Really Gay for Space
kiriquirk-blog
can gay be a quirk
sprinklemoetron
moetron
cdsgus
Cdsgus
femaleblog60
FLR
Link
2 notes
·
View notes
Text
En oppdatering fra Oslo, 06.08.2018
08.00: Jeg har sett meg ut en container fylt med blåleire på en byggeplass utenfor Grønlandsleiret 27 i Gamle Oslo dagen før. Her skal det bygges om gamle kontorbygninger til mindre leiligheter til utleie. Thon-prosjekt er det visst. Jeg ser en ung mann der inne, på vei opp heisen med noen byggematerialer. «Veit du noe om denne leira?», roper jeg opp til han. «Do you know anything about this clay?» «Ask someone with a yellow helmet.», svarer han.
Jeg spør en med gul hjelm. Det er første dagen hans tilbake etter ferien og han vet ikke hvem som styrer med bortkjøring av leira. Men han sier jeg kan ringe til NP Bygg AS som er ansvarlig for bygginga for å høre med dem. Ingen tar telefonen.
Jeg tar meg en kaffe på kaffebrenneriet over veien for å kunne følge med på byggeplassen og containeren fra uteserveringa. Jeg ser flere menn som kommer inn på byggeplassen etterhvert, med forskjellige farger på hjelmene og klærne. Jeg bestemmer meg for å stikke bort og forhøre meg en gang til.
Denne gangen blir jeg invitert inn på byggeplassen av «sjefen» som er veldig positiv til min forespørsel. Han inviterer meg helt inn for å vise meg hullet de har gravd. «Vi må grave det med spade. Det er den eneste måten å få opp leira på.» Vi står litt og ser på det mørkegrå, firkanta hullet i gulvet. Leira ser fin ut. Den er fortsatt fuktig. «Det er Norsk Gjenvinning som kommer og henter leira i løpet av dagen eller morgendagen», sier han. «Prøv å ring til dem du.»
Jeg går tilbake til uteserveringa og ringer Norsk Gjenvinning der jeg får tak i ei kvinne som sier at de skal ta i mot leira i dag ja. Men massen er visst lett forurenset, så hun ber meg om å forhøre meg med NP Bygg om detaljer rundt dette.
NP Bygg ringer meg opp igjen før jeg har rukket å finne igjen nummeret! En hyggelig mann sier det er riktig massen er lett forurenset men at det er bedre å høre med Norsk Gjenvinning om å få tillatelse til å få leira. Så jeg ringer tilbake og får et nummer til en som kan ta en avgjørelse på om det er forsvarlig å gi leira til meg.
Jeg møter en hyggelig fyr i røret. Han forteller at all leire innenfor ring 2 for det meste er klassifisert lett forurenset. Mye på grunn av trafikken. Olje og tungmetaller. Jeg spør hvordan leira blir renset, og da sier han overaskende nok at det er ikke alltid det blir rensa når det er lett forurenset. De selger det som fyllmasse, og de må bare sørge for at det ikke er fare for sigevann og «grunnsetting» til grunnvannet der den brukes. Det er et firma på Skøyen som analyserer massene for dem, men nye prøver kan koste mellom åtte og titusen. «Leira fungerer jo som et lokk, så det er ikke mye som går igjennom. Det kan godt hende at leira under det første laget er like rein som naturlig leire fra andre steder i landet. Prøv å ring til Plan og Bygningsetaten og hør hva du må gjøre for å få tillatelse til bruke leira.»
Jeg ringer Plan- og Bygningsetaten. «Du er nummer to i køen. Det er for tiden mange som ringer oss. Om du vil vi skal ringe deg tilbake, tast 1. Du beholder din plass i køen.» Jeg kommer til Oslo kommunes sentralbord, men de setter meg rutinert over til Plan og Bygg som setter meg over igjen til Vakt på avfall. Kvinnen jeg treffer på mener jeg må få mer opplysninger om analysene som er gjort av leira før de kan gi tillatelse til at jeg kan bruke den. «Spør NP Bygg om de har en tiltaksplan på grunnen med analyseprøvene.», sier hun. Så jeg ringer tilbake til byggherren men får ikke svar.
Hm, kanskje jeg kan høre med firmaet som analyserer leira? Jeg ringer til dem og møter en lett irritert kvinne i den andre enden. «Hvem er du? Hva skal du? Hva er det egentlig du vil?» «Jo, jeg er keramiker og bruker leire fra Oslo-området. Nå prøver jeg å finne ut av om jeg kan bruke noe leire fra Grønlandsleiret 27.» Hun blir opprørt over denne frekke forespørselen og sier at de har taushetsplikt ovenfor sine oppdragsgivere og kan selvfølgelig ikke komme med informasjon om leiren fra dette stedet. «Nei, jeg skjønner det altså. Jeg prøver bare å finne ut av de forskjellige prosessene rundt hvordan dere tar prøvene og hva som blir analysert.» Igjen gjentar hun samme setning om taushetsplikt og at det må jeg ta direkte med byggherren. Tonen endrer seg først etter jeg begynner å spørre om priser på forskjellige analyser. 720 kroner for prøve på tungmetaller, 750 kroner for prøve på olje og så har de en pakkeløsning «normpakke» som analyserer metaller, olje, PCB og H-et-eller-annet til den nette pris av 2450 kroner. «Ok, takk for hjelpen. Jeg ringer tilbake dersom det blir noe av», sier jeg. Jeg har jo alltid hatt lyst til å få en ordentlig analyse på blåleire, men har ikke råd akkurat nå.
Jeg ringer til byggherren igjen og spør om denne analysen er noe Plan og Bygningsetaten kan få tilgang til for å eventuelt godkjenne at de gir leira til meg. Den dansktalende byggherren begynner å bli lei av meg virker det som. «Du bliver nødt til at lave en aftale med Norsk Gjenvinning. Vi har ikke lov til at give dig det her ler, eller mer specifike oplysninger fra analysen.»
Det har gått tre timer med ringing, og jeg tar en siste telefon til Norsk Gjenvinning uten å få svar. Jeg legger igjen en beskjed. Den siste muligheten jeg har er å bestille min egen container med det underste laget med leire og få den analysert av den sure dama.
11.00: Jeg forlater leirecontaineren.
1 note
·
View note
Link
0 notes
Text
Things, Sciences and Fictions By Olga Micinska
https://www.proximityaesthetics.org/admin/storage/uploads/00000000017.pdf
0 notes
Text
MJØSTEGL 2017
Rundt Mjøsa lå det i sin tid rundt 25 teglverk. Disse produserte tegl til blant annet oppbyggingen av Gjøvik, Hamar og Lillehammer. Idag finnes det ingen teglverk i Norge og det er heller ikke noe utsalg av blåleire hos leireforhandlerne. Med utgangspunkt i mitt arbeide med Bjørvikaleira fikk jeg en forespørsel om en separatutstilling på Galleri Fjordheim. Galleriet ligger langs Mjøsa og i samme kommune som jeg er født og oppvokst i.
Med dette utgangspunktet satte jeg opp verksted i hagen til broren min i Vardal, og bestemte meg for å lage min egen teglproduksjon over sommeren 2017.
LEIRA
Blåleira jeg brukte i produksjonen gravde jeg, onkelen min og venner opp fra en skytterbane i Vardal i Gjøvik. Det var to tilhengere fulle av leire, og før den kunne brukes i teglformene måtte den bløtes opp, siles, tørkes og blandes. Da denne tunge jobben var gjort og vi hadde laget riktig konsistens på leira var det bare å presse leira ned i treformen og lage tegl. Disse måtte tørke i tre uker til en måned før de kunne brennes.
BRENNING
Jeg fikk donert en gammel gassovn av kunsthåndverkeren Kari Oline Øverseth, og ble rådført til å bygge om ovnen til en vedfyrt keramikkovn ved å mure på en fyringsboks og sette på en pipe. Ved hjelp av hennes lange erfaring med bygging og fyring av primitive ovner, samt mye youtubing og lesing, fikk jeg til slutt bygget om ovnen og var klar til å teste. Oliwia Beszczynska, en dyktig kollega som har mye brenningserfaring hjalp meg med de to brenningene. Vi startet 05.00 på morgenen og gikk sakte opp til 100 grader på fire timer. Da vi hadde nådd 1060 grader ca 14 timer seinere, lukket vi for all oksygentilførsel og prøvde å få reduksjon i brenningen. Dette er årsaken til at noe av teglen blir mørkere i fargen. Brenningsdagene var fantastisk intense med nøye nedskriving av temperaturstigning, masse besøk, kløyving, grilling og festing.
UTSTILLING
Etter nesten to måneder med fysisk hardt arbeid var det på tide å tenke på utstillingen. Jeg hadde gjort meg mange tanker på forhånd men bestemte meg for å ta med all teglen inn i gallerirommet og starte en ny prosess. Jeg laget tre skulpturer av teglen med titlene Gulv, Hjørne og Vindu. Det var også et researchbord og prosesstegninger som handlet om brenningen og leira.
#mjøstegl2017 #process #vardalleire #localclay #blåleire #fjordheim #gallerifjordheim #tegl #murstein #bricks #brickproduction #teglproduksjon #mjøsa #woodfiredceramics #vedfyrtkeramikk
1 note
·
View note
Video
instagram
Production of bricks in Vardal in Gjøvik for an exhibition in Galleri Fjordheim in September. The clay is from Vardal and I am going to fire them in a woodfired kiln. (If everything works out...)
0 notes
Link
A post shared by Cgrid Sigrid Espelien (@cgrid_sigridespelien) on Apr 17, 2017 at 2:05am PDT
1 note
·
View note
Text
Byggebrasjenettverket/The construction company network
Jeg har tenkt lenge på å skrive et innlegg om hvordan jeg får tak i leira fra Bjørvika. Det er et omfattende nettverk av kontakter som jeg vil prøve å kartlegge her.
Våren 2014 snek jeg meg inn på en byggeplass langs med jernbanesporet i Gamlebyen i Oslo og tok med meg en leireklump. Jeg brente klumpen og den fikk en nydelig rødbrun farge. En lengre prosess gikk igang med hvordan jeg kunne få tak i et større parti leire - på lovlig vis.
Jeg prøvde først å kontakte Jernbaneverket, men etter to måneder med ukentlige besøk hadde jeg ikke kommet lenger enn til sekretæren. Hun var utrolig koselig og interessert i prosjektet, men sa det var for ressurskrevende og for mange instanser som måtte bli involvert for å gi meg tillatelse til å hente ut leire.
Etter avslaget spurte jeg hvor avfallsproduktet ble fraktet til når de hadde gravd ut tomta. Jeg fikk nummeret til Wiktor i Feiring Bruk AS som driver et grustak med flere lokasjoner utenfor Oslo. (Bilder over) De tar imot alle typer rene masser fra blant annet byggeplassene i Bjørvika og bruker det igjen til fyllmasse i forskjellige landskapsprosjekter. Jeg ringte finnmarkingen, som ikke eide et snev av byråkrati i seg, og han spurte meg om det holdt om jeg fikk et tonn med leire. Fantastisk! Endelig hadde jeg tilgang. Jeg lånte en bil av noen venner og kjørte til Skjetten hver gang jeg trengte en ny ladning. Dessverre ble det litt miskommunikasjon og jeg klarte ikke å sikre meg all leira før de ble nødt til å avslutte på massemottaket. Snøen og frosten la seg over åstedet. Jeg hadde tenkt det var uendelig mye blåleire fra Bjørvika, men nå viste det seg, vinteren 2017, å bli vanskelig å få tak i.
Jeg bestemte meg for å kontakte byggherrene på byggeplassene i Bjørvika direkte. Av Feiring Bruk fikk jeg henvisning til Stole AS som sendte meg videre til Geir i Kynningsrud Fundamentering AS. (bilde under) De driver med pele- og spuntarbeid på byggeplassene for å feste bygningene ned i grunnfjellet gjennom 40 til 60 meter leire med stålpeler. Geir var veldig imøtekommende og sa jeg bare kunne komme ned på byggeplassen og kikke på den leira de hadde. Den viste seg å være ganske ubrukelig, fordi i prosessen med å bore hull der pelene skal ned, blir det brukt vann med høyt trykk. Leira som kommer opp blir derfor veldig flytende og for å kunne fjerne massene kalker de leira. Denne leira mister all plastisitet og smuldrer under brenning, og er også helt forferdelig å arbeide med fant jeg raskt ut av.
Opplevelsen av å være på byggeplassen derimot, som jeg har gått forbi så mange ganger og tatt bilder av, var helt fantastisk. Det er lettere å se hvordan de forskjellige byggefirmaene samarbeider i praksis når man er på byggeplassen. De store maskinene og synet av de monumentale stålspuntene gjør at jeg tenker på Richard Serra og hans skulpturer. Noen ganger overgår ingeniørkunsten kunsten!
Tilbake til søken etter leire fikk jeg tips om å kontakte Henrik i Knut Håkanes Maskin AS, som sendte meg videre til Hans Olav i Veidekke AS, som ga meg nummeret til Petter, som igjen henviste meg til Marianne i samme firma. Det må sies at alle på veien var utrolig imøtekommende og virket genuint interessert i å få meg i kontakt med noen som kunne hjelpe. Marianne henviste meg til Skanska AS, som graver i den ene tomta der Akerselva munner ut i havet. Her var det leire, men på grunn av historisk tre og tømmerdrift langs med elva var det mye sagflis i leira. Niklas henviste meg til Jan Erik i Vedal AS, som igjen henviste meg til en fantastisk kunnskapsrik geotekniker ved navn Arne (bildet over) i samme firma. Her var det endelig en som hadde leire til meg fra tomta på andre siden av Akerselva. Jeg fikk komme ned og se på grunnen og det var utrolig fascinerende å se leira så tett på Barcode arkitekturen på andre siden av veien. Det er mye sagflis i denne leira også, men det er noen lommer innimellom med rene forekomster. Jeg fikk med meg noen poser så lenge, og venter på tillatelse til å ta ut to halvpaller. Jeg har fått tillatelse av Oslo Kommune til å ha pallene stående ikke så langt fra verkstedet i Mosseveien 20. Tusen takk til alle som har hjulpet meg på veien til å få tak i leire fra Bjørvika!
---------------------
I’ve been thinking about writing a post on how I’m getting the local clay from the Bjørvika area to my studio. It has been, and I am still in, a long process that I will try to map out here.
I found the first lump of clay from a building site in Gamlebyen in Oslo the spring 2014. I took it back to my studio and fired it, and it transformed into a beautiful brown red color. Soon I had used all the clay and needed more, but this time I wanted to ask for the clay properly from the Railway company that was building in the area where I found the clay. For two months I came to their office once a week to ask how I could get hold of the clay. In the end they rejected collaborating directly with me, but gave me the number to the company that received the clay that they removed. Feiring Bruk AS is the company that takes all kinds of masses, soil, clay and redistribute it for filling in landscaping projects. When I called Wiktor in this company, there were no problems or complicated bureaucracy, and he kindly asked me if a tonn would do. Great! I finally had a clay depot in Skjetten outside of Oslo, and I borrowed a friend’s car and picked up clay whenever I needed it.
Unfortunately I couldn’t find a storing space for the clay before the company had to finish up in that location. When the snow came the winter 2017 I suddenly had difficulties finding clay from the Bjørvika area.
Feiring Bruk AS advised me to contact the building companies directly and gave me the number to Stole AS. They couldn’t help me but referred me to Geir in a company called Kynningsrud Fundamentering AS. They do the piling and sheet piling in the construction sites to fasten the buildings through 40 to 60 meters of marine clay to the bedrock underneath. Geir was very helpful and invited me to come see the clay for myself in the construction site. This was truly an amazing experience. Seeing the collaboration between the different companies, and the huge machines and steel poles that made me think that this is so much better than any Richard Serra sculpture.
The clay on the other hand was useless in this site. In the piling process they use a lot of water and the construction site becomes a pool of really watery clay. To be able to remove the clay, they put chalk on the masses that makes it thicker. I tried to fire a piece of this chalky clay, and it crumbled to dust.
In my further search for clay Geir referred me to Henrik in Knut Håkanes Maskin AS, which again gave me contacts to Hans Olav in Veidekke AS. None of these had clay for me, but I must say, they were unexpectedly genuine in wanting to help me find the right person to talk to. Marianne from the same company referred me to Skanska AS that further gave me the contact to people in Vedal AS, who at last could refer me to the geo technician Arne in the same company. He was my golden ticket! I visited the building site where they would dig out pockets of clay. Some of it is mixed with sawdust from historical timber industry, but I`m sure that I can use some of it. The lot is directly on the other side from the Barcode architecture. I got two bags of clay for now, and I will be getting two more pallets later. Thank you everyone for answering my many calls and guiding me to the Bjørvika clay!
0 notes
Text
BJØRVIKALEIRE LAB på KHiO
I to uker har jeg i samarbeide med studenter fra fagområdet keramikk, avdeling kunst og håndverk på Kunsthøgskolen i Oslo arbeida med lokal leire fra Bjørvika både håndverksmessig og konseptuelt. Vi starta med en tur til Dronning Eufemieas gate i Bjørvika for å kikke på bygningsarbeidet og all blåleira. Etter det dro vi innom M20 atelierfellesskap i Mosseveien, der jeg arbeider og utvikler prosjektet til daglig.
Jeg hadde forberedt arbeidet og gravd opp leire fra en av Feiring Bruk AS sine lokasjoner utenfor Oslo som jeg tok med til KHiO. Denne leira gikk vi igang med å bearbeide og tilsette forskjellige materialer i. Vi blandet opp en grunnmasse i en stor rugbrødmikser og tilsatte blant annet chamotte, nylonfiber, cellulose og dolapix for å få oppnå modelleringsmasser, støpemasse og dreiemasse. Noen valgte å arbeide med leira uten å tilsette noen ting. Studentene arbeidet med individuelle prosjekter og tanker rundt hva det vil si å arbeide med leire fra et spesifikt sted. De hadde mange gode idéer og utviklet spennende uttrykk ved å bruke leira på forskjellige måter. Vi avslutta prosjektet med en utstilling utenfor resepsjonen, der vi også laget en plakat med sitater fra alle studentene. https://khio.no/events/281
BJØRVIKA CLAY COURSE at OSLO NATIONAL ACADEMY OF ART
For two weeks I have been working with students from the ceramics department at Oslo National Academy of the Arts. I hosted a workshop in how to use local clay from Oslo both practically and conceptually. We started out with a field trip to the area of Bjørvika where a lot of construction is going on and where some of the clay is being dug out from. We also went to my studio in the same area to see how I have been working with the clay so far. Back at KHiO we started mixing, sifting, adding materials to the clay (I had already brought the raw clay to the school in advance). We made a throwing clay body, sculptural clay bodies and casting slip adding ball clay, bentonite, chamotte, nylon fiber, cellulose and dolapix. Some students worked with the clay without adding anything. The students developed their own projects based on testing the different clay types and thoughts around site sensitivity. A lot of interesting expressions came out of the project and we finished the two weeks by making an exhibition of our research. https://khio.no/events/281
0 notes
Link
Utrolig fint prosjekt av Kari Oline Øverseth der hun samlet inn breslam og brente til glasur. Les mer om det inne på hennes hjemmeside.
Great project by Kari Oline Øverseth where she gathered glacial sediments and fired as ceramic glaze.
0 notes
Link
https://nikuarkeologi.wordpress.com/2016/12/23/en-jolefortelling/
0 notes
Text
Middelaldermat
26. november arrangerte vi i M20 atelierfellesskap åpent verksted, og som en del av Bjørvikaleireprosjektet ble det servert middelaldermat fra middelalderboller laget av leire fra Bjørvika. Inspirasjonen til denne eventen kommer fra arkeologiske funn gjort av Norsk maritimt museum og NIKU i Bjørvika. NMM fant skår etter tyskimportert keramikk i ulike skipsvrak. Disse stammer fra høymiddelalderen, rundt 1500 tallet. Det meste av keramikk funnet fra middelalderen i Norge er importert fra utlandet.
Jeg har vært så heldig å få komme backstage på NMM og se funnene som lå begravet i den maritime leira under Barcode Project i Oslo. Jeg falt spesielt for to former: en slags mellomting mellom en skål og en tallerken med tre bein og et slags drikkebeger. Bildene under er orginale skår funnet av Norsk Maritimt Museum og bildene er tatt på museet.
Disse formene jobba jeg videre med på dreieskiva i verkstedet. Jeg tilsatte bentonitt og pipeleire i blåleira for å få en fleksibel masse som var god å dreie i. Bildene under er tingene jeg har laget og bildet er tatt av NMM.
NIKU har funnet spor etter matrester i forbindelse med utgravingene i Follobaneprosjektet og Maria Sture gav meg et fantastisk skriv om mat i middelalderen i Oslo. Fra sporene etter beinrester og frø i utgravingene laget jeg en meny til middeladermatserveringen:
Flatbrød, smør og spekeskinke
I byen var det eigne bakarar som laga brød. Me veit ikkje nøyaktig korleis brødet såg ut, men me veit at det vart laga på store baksteheller, ikkje ulikt slik moderne takkar ser ut. Me må derfor gå ut ifrå at det er store flatbrød som har vorte produserte hjå bakarane. (NIKU)
Elggryte med pastinakk, kikerter, tørka einebær, salt, pepper, kjørvel
Lammegryte med kål, løk, fennikel, neper, tyttebær, karve, salt og pepper
Byggrynsgrøt kokt på kraft fra elg- og lammebein
Det var vanleg at husa i mellomalderen hadde ein open eldstad i det eine hjørnet. Ein enkel måte å laga mat på, har derfor vore å setja ein kjele over elden, og koka suppe, gryte eller stuing i kjelen. (NIKU)
Øl
Øl har hatt ei mykje viktigare rolle som tørstedrikk enn det har i dag. Vatnet i byane kunne vera dårleg, og ølet var relativt billeg å produsera av byggmalt og pors på gardane. Eit svakt øl eller porsmungåt må ha vore ein viktig del av mange måltid i mellomalderen. (NIKU)
#middelalder niku norskmaritimtmuseum#bjørvika oslo#håndverk#keramikk#localclay#niku#norskmaritimtmuseum
0 notes
Photo
Brikks Pattern by Brikk
Follow us on Instagram @graphicdesignblg
85 notes
·
View notes
Text
Leiresteinskurs / Adobe clay brick workshop
Jeg deltok for nylig i et todagers kurs arrangert av Fortidsminneforeningen Indre Østfold om produksjon av ubrent leirstein på Fagerås i Trøgstad. Vi blandet opp lokal leire fra et jorde, bakte (som det heter når man former leiresteinene) og delte mye kunnskap og erfaringer. Den dyktige instruktøren Vegard Røhme fortalte mye om teknikken å bygge hus med ubrente leirestein og historie rundt dette. Det ble bygget leiresteinshus i Norge fra slutten av 1800-tallet og ett av disse står fortsatt på Fagerås Gård og skal restaureres, noe som leiresteinene skal brukes til.
I recently attended a two day workshop arranged by Fortidsminneforeningen Indre Østfold about production of adobe clay bricks in Trøgstad, Norway. We mixed the clay from the nearest field, made a small brick production and shared a lot of knowledge. The instructor Vegard Røhme told us a lot about this technique using unfired clay bricks for building houses. These kind of houses were built in Norway from the late 1800s and one of those is still standing on the Fagerås farm in Trøkstad. Our small adobe clay brick production will be used to restore this clay house.
0 notes
Photo
I will be giving an artist talk as part of the Årsutstillingen 2016, Skop program in Hydrogrenfabrikken in Fredrikstad 09.10.2016. I will talk about the piece Building Blocks for Adults made by 100 % local clay from Bjørvika building sites.
Kari Håkonsen and Kari Aasen will also be giving artist talks. Welcome!
Jeg holder en presentasjon av arbeidet Bjørvikabyggeklosser for voksne i Hydrogenfabrikken i Fredrikstad søndag den 09.10.2016. Dette er en del av Årsutstillingen 2016 og Skop program. Kari Håkonsen og Kari Aasen holder også presentasjoner av deres verker. Vel møtt!
Foto: Kjell S. Stenmarch
0 notes